Årets siste blogginnlegg skulle være en oppsummering av 2019, med fokus på det som har skjedd i vår familie; om USA-drømmen som ble virkelig, farvel med en kjær pappa og bestefar, velkomst av vårt lille barnebarn, vårt nye liv i Texas og skydiving på julaften. Så skulle jeg skrive noe om hva vi ser for oss i 2020. Men det blir ikke slik. Jeg gjør som Statsministeren i Norge i forhold til sin nyttårstale, jeg endrer innlegget i siste liten….
Det var før det. For lenge siden. Den gang jeg var liten og trodde at Snipp og Snapp (Chip and Dale) bodde i juletreet vårt og jeg tittet spent etter dem hver gang pappa tok inn treet. Den gang vi bare så ekorn da vi var på ferie på østlandet og sang Nøtteliten-sangen til dem. De var så søte med sin brunrøde pels og vakre, buskete hale. Det var da. Saken helt annerledes nå, etter å ha opplevd aggressive, fresende…
Jeg har funnet frem den esken som inneholder julepynt. Det var med stor glede og iver jeg åpnet den for å finne frem pynten jeg pleier å ha i adventstiden. Etter å ha sett gjennom innholdet måtte jeg spørre min mann om hvor julepynten egentlig hadde tatt veien. “Har vi en eske til eller?” Han gikk gjennom lista over flyttelasset på nytt og kunne bekefte at det kun finnes denne ene. Det var med sjokk og vantro jeg tok en…
Det var ikke så enkelt som jeg trodde. Min mor og mormors oppskrifter på familiens tradisjonelle julebakst var hentet frem og jeg hadde notert ned de amerikanske navnene på ingrediensene. Dette var enkelt, tenkte jeg. Først handle inn, så gå i gang med baksten. Men neida. Utfordringene stod i kø. For det første så har de ikke det utvalget av mel som vi har i Norge. Melet er finmalt og havregrynene er store. Potetmelet er gult og smaker maizena. Hvetemelet…