Allerede før vi flyttet til Texas ble vi fortalt at vi så fort som mulig etter ankomst måtte begynne å jobbe med vår kredittskåre, dersom vi i fremtiden ville trenge lån for å kjøpe bil eller hus. Vi spurte rundt for å finne ut hvordan vi skulle gjøre dette og ble overrasket over noen av de mulige løsningene.

Først og fremst var det lurt å skaffe seg kredittkort, minst tre ulike. Disse må brukes jevnlig og regninga må betales i rett tid. Ikke en dag over frist. Så må man passe på å ikke bruke mer enn en tredjedel av kreditten per kort, da overstigelse av dette er tegn på dårlig økonomisk kontroll og vil gi negativ skåre. I tillegg fikk vi råd i banken vår. De kunne tilby oss en ordning hvor vi lager et liksom lån, det vil si at vi “låner” våre egne penger ved å låse 20 000 kr. på en egen konto, og så betaler vi avdrag og renter på det hver måned. Alt dette håndtert riktig, vil sette fart på kredittskåren vår.

Så var det å lete etter kredittkort i seriøse selskap. Det var ikke like enkelt. Noen selskap ble vi frarådet og andre forlangte at vi satte inn egen kapital på kortet, som skulle bli vår kreditt. Etter å ha gjort dette til ett av kredittselskapene, fikk vi beskjed om at vi likevel ikke kunne få kredittkort, da det var noen kriterier vi ikke oppfylte. Da satt vi altså der med 20 000 kr. utestående hos et kredittselskap, som så sitt snitt til å holde tilbake pengene våre. Etter mange telefoner og tre måneder, fikk vi pengene igjen. I mellomtiden hadde vi funnet andre kredittselskap og var i full gang med å bruke kortene og passe på regningene. I tillegg lånte vi egne penger i banken, hvor sykt det enn høres ut.

Det er ikke lett å finne ut av alt når man kommer til et helt nytt og fremmed system. Vi skjønner ikke “logikken” i alt de gjør, men skal man være her, må man spille med. Dette selv om man (jeg) hater kredittkort og egentlig ikke ønsker noen befatning med det.

Vi har fått det til og har allerede klatret høyt på kredittskåren, eller det vil si min mann. Kredittskåren er personlig, så jeg vil ikke kunne dra nytte av hans. Det betyr at eventuelle fremtidige lån og eiendeler må stå i hans navn. Grunnen til dette er at personer uten social security number hverken kan få kredittkort eller egen bankkonto. Jeg vil ikke få dette nummeret før vi eventuelt har fått et green card, og det er det mange år til. Inntil da er jeg underordnet og prisgitt min mann. Hva tror dere jeg synes om det???

Riktig god helg i selvstendighetens navn!