Hvor crazy er vi egentlig? Først mannen, så sønnen. Jada, de har hoppet tandem fra fly.

Da jeg og min mann var i Texas for to år siden, fikk vi tilbud om å være med på skydiving. Jeg takket umiddelbart nei, mens min mann gledesstrålende takket ja. Vi var på ferie og jeg var vettskremt. Kvelden før hoppet skulle skje, ba jeg om alle passord og pinkoder til hans kontoer i tilfelle jeg kom til å trenge det. Jeg kunne være med for å se på, men det turde jeg heller ikke. Så da han hang i luften lå jeg i bassenget og planla hjemtur med dobbel bagasje og kiste på slep.

Hoppet gikk bra og mitt verste scenario ble gjort til skamme, heldigvis. Det var en stor opplevelse for ham, men han måtte love meg at dette ikke skulle bli en fritidsaktivitet dersom vi flyttet til Texas. Han ga meg det løftet.

Så kom sønnen på julebesøk. Han fikk det samme spørsmålet; “Har du lyst til å prøve skydiving?” Som faren sin, trengte heller ikke han betenkningstid. Jeg så på ham at dette kom han til å gjennomføre og siden han er voksen, så har vel egentlig moren ikke så mye hun skulle sagt.

Julaften var været perfekt, med sol, 18 varmegrader og rette vindforhold. Tusen tanker hadde gått gjennom hodet mitt. Tenk om dette gikk galt? Jeg ba høyere makter om å passe på ham og at han måtte komme trygt ned på landjorda igjen. Jeg ble med for å se på. Måtte være i nærheten dersom noe skjedde.

Vi ankom Skydive Spaceland Dallas, og jeg fikk med egne øyne se de menneskene som jobber der og folk som har dette som hobby. Jeg så hvor profesjonelle de er og hvor opptatte de er av sikkerhet og opplæring for alle som skal hoppe tandem. Jeg så hvor nøye de pakket skjermene og jeg fikk se hoppere som landet for så å ta ny tur opp igjen. Plutselig var ikke dette så skremmende lengre. Det så profesjonelt og trygt ut, og det var nesten så jeg fikk lyst til å prøve selv. Det er da jeg begynner å lure, hvor crazy er jeg? Har jeg ingen prinsipper igjen om selvutslettende atferd? Jeg vet jo at dersom skjermen ikke folder seg ut så er det den sikre død.

Hoppet til min sønn gikk bra og det var en stor opplevelse for ham. Det var en stor opplevelse for meg også, å se hvor rolig og profesjonelt alt gikk for seg og hvor gøy han synes det var. Hvor crazy jeg har blitt gjenstår å se. Det hjelper med litt kunnskap. Jeg har ikke hoppet enda, men jeg har sørget for å takke høyere makter for at det gikk bra med mine i de to hoppene som er gjennomført.