Satellittfrue er fortsatt i Tromsø. Det jobbes iherdig med mitt visum og det gledelige nå er at vi endelig kan få en avklaring. De som jobber med dette har vært i direkte kontakt med U.S. ambassaden i Oslo, og har tro på at visumet vil gå i orden. Likevel tar vi ingen ting for gitt før jeg faktisk har kommet inn i USA igjen. Det jeg håper på nå, er å være tilbake i Texas før valget i november. Tenk så spennende det vil være å følge med på valget fra amerikansk jord og ikke bare få norske mediers syn på saken. Dette vil bli svært interessant og jeg gleder meg.

I mellomtiden har jeg hatt hendene fulle. Siden forrige uke har jeg drevet med vedproduksjon etter trefellingen i hagen. Vi har jobbet til sene kvelder og fortsatt er det mye arbeid igjen. Min sønn bruker øksa, mens jeg har fått låne en vedkløyver. I tillegg ligger det tre svære hauger med greiner på plenen. Jeg gjorde et forsøk på å brenne noe av dette, men det var mer koselig enn effektivt. Vi må nok kjøre det på fyllinga for å bli kvitt det. Jeg ønsker å få ryddet hagen før snøen kommer og før jeg reiser til Texas.

I vår skrev jeg om alle familiebegivenhetene vi gikk glipp av på grunn av kansellerte fly. Nå har jeg, på grunn av tull med visumet, fått med meg barnebarnets første bursdagsfeiring. Det var så koselig å få være der og gi ham bursdagsklem og se ham åpne sin første gave. Vi to har blitt gode venner og i det siste har han begynt å stryke meg på kinnet mens han ser meg dypt inn i øynene. Etterpå kan han legge hodet sitt inntil mitt for å gi meg en klem. Selvfølgelig smelter bestemorhjertet fullstendig.

Nå gjenstår litt mer arbeid på tomta og noen avklaringer rundt hus og eiendom, så er jeg klar for å reise. Innen den tid går jeg ut fra at visumet mitt er i orden. I alle fall må vi ha fått en avklaring. Når alt kommer til alt, er jeg glad for den ekstra tiden jeg har fått i Tromsø, slik at jeg kunne være her i egen person og treffe beslutninger i de sakene som dukket opp. Det er litt enklere å ta avgjørelser når en er tilstede der det skjer. Oppsummert vil jeg si at det aldri var så galt at det ikke var godt for noe.

Neste uke håper jeg på å kunne melde om gode nyheter vedrørende visumet. Riktig god helg!