Idag , 29. april 2022, er det 25 år siden værgudene ga Tromsø den voldsomme snørekorden på hele 2,4 meter snø på flat mark. Jeg glemmer det aldri. Vi hadde nærmere 4 meter snø på hver side av stien opp til huset vårt og min mann hadde kollapset på sofaen med en rygg som nektet å samarbeide. Da hadde han vært ute minst tre ganger i døgnet over lengre tid og måket snø for hånd med spade for å holde inngangspartiet til huset åpent. I tillegg hadde han hjulpet sin mor med å fjerne snø fra hustaket og verandaen hennes. Til slutt sa ryggen stopp og han ble liggende. Den siste morgenen etter nok en snøfylt natt gikk jeg ut på trappa for å måke, men oppdaget at jeg ikke hadde noe sted å legge snøen. Da jeg skjønte at jeg måtte gi opp, stod jeg med snø opp til midjen og gråt. Jeg tenkte at vi kom til å snø inne og at snøen ikke ville være borte før til høsten. Det eneste positive var at ungene var hjemme så jeg slapp å gå ut for å leite etter dem i snødungene.

I dag, 25 år etter, er det 40 cm. nysnø i Tromsø mens jeg er i Texas og har ufordret meg selv til å ta årets første bad i bassenget. Jeg snek meg ned i ly av mørket og tenkte det ville være fort gjort. Jeg hadde kjent på vannet med tåa tidligere i uka og mente temperaturene var i ferd med å bli så bra at jeg kunne bade. Vel, etter to steg ned i trappa angret jeg. Dessverre hadde jeg bedt min mann om å bli med for å ta bilde, så da var det ingen vei tilbake. Jeg måtte fullføre selv om det var fryktelig kaldt. Til slutt fikk jeg tatt de svømmetakene og det bildet.

Det er en trøst å vite at det ble sommer i Tromsø i 1997. Det vil bli sommer også i 2022, og Texas vil få gode badetemperturer. Vi må bare bli ferdig med april måned, som er den store snømåneden i Tromsø og ustabilt-vær-måneden i Texas. Alle har sitt de venter på og nå er den tullete måneden snart over. Vær velkommen 1. mai.

Riktig god helg!