Vi var tidlig oppe sist lørdag. Han kom hjem fra jobbreise i Europa dagen før og hadde sånn passelig “jet lag” etter turen, noe som innebar at han sovnet før kvelden hadde begynt og våknet før verden hadde stablet seg på beina. Jeg satte over kaffen kl. 6.30 og tenkte at dette var tidlig til å være lørdag morgen. I samme stund fikk jeg en innskytelse om at vi burde gjennomføre sykkelturen vår på morgenkvisten, før heten satte inn og mens det var stille på sykkelstien. Han var ikke tung å be, så vi stod opp, spiste frokost og syklet ut før klokken hadde passert åtte.

Det var stille i gatene utenfor leilighetskomplekset. Temperaturen var 26 grader celcius og føltes passe sval mot huden. Vi passerte de to lyskryssene før sykkelstien. Det var noe trafikk på motorveien men ikke mye. Vel fremme på stien kunne vi sette opp farten på syklene og gjennomføre våre 30 kilometer uten store hindringer, trodde vi.

Det første vi møtte på stien var en annen syklist i godt driv. Vi lot ham passere og fokuserte på å sette opp farta på våre egne sykler. Ikke lenge etter møtte vi to joggere. Jeg registrerte dem og tenkte at flere ville gjøre unna treningen før det ble for varmt. Da vi kom til gress-slettene skjønte jeg at mitt bilde av hva som er “tidlig morgen” må revurderes. Der var det to lag med indiske menn som spilte cricket. Siden det er elleve spillere på hvert lag, noen innbyttere og tilskuere, så vil jeg anta at det var rundt 50 mennesker tilstede. Videre på sykkelstien møtte vi så mye mennesker som vi aldri før har møtt der. Familier som gikk i flokk, hundeklubb som så ut til å gå i 17. mai-tog (de gikk på en lang rekke for ikke å ta for mye plass), barn i 6-7 årsalderen kledd i gule vester og utstyrt med plukkestaver for å ta opp søppel, flere joggere og flere syklister. I det jeg satte ned farten for ikke å skape farlige situasjoner, ble jeg passert av en fyr iført kondomdress og speedhjelm. Han tok igjen min mann og klarte å trenge seg forbi ham og øvrig folkemengde. Det neste jeg så da jeg fikk løftet blikket, var at min mann hadde tatt tenning og lagt seg på hjul etter kondomdressen. Jeg så bare røyken etter dem, før de forsvant inn i skogen. Neste gang jeg så min mann igjen var etter ti kilometer. Han satt på en benk og ventet på meg og på at pulsen skulle gå noe ned. Etter en kort pause syklet vi videre sammen.

I ettertid har jeg ledd av denne sykkelturopplevelsen og hva vi oppfatter som “tidlig morgen”. I Tromsø er det sånn at dersom du går ut en tur klokken åtte lørdag morgen, så treffer du mest sannsynlig på noen mennesker som sjangler hjemover etter en vellykket fest og enkelte hundeeiere som lufter hundene sine. Det er nesten ikke biler i gatene og drosjene står parkert på holdeplassene i byen. De fleste sover litt lengre og tar en sen frokost hjemme før de starter dagen. I Texas gjør mange unna treningen om morgenen før de drar på jobb, gjerne i 5-6-tiden. I helgene legger de aktiviteter til tidlig morgen for å unngå heten som bygger seg opp frem mot 12-tiden. Vi er ikke vant til å tenke sånn og vår døgnrytme er fremdeles nord-norsk. Vi gjennomfører sykkelturene våre ut på dagen i helgene og etter arbeidstid i ukedagene. Da er heten som varmest, men det passer døgnrytmen vår bedre. Vi synes det går helt fint så lenge vi passer på å ha med nok drikke.

Vår lærdom er at verden er våken og aktiv lenge før oss. Riktig god helg!