Jeg måtte tilbake til Clifton. Jeg hadde noe ugjort etter forrige besøk og nå fant jeg og min mann en ledig søndag til å ta turen dit igjen. Det var på vår egen bryllupsdag. Vi hadde bestemt oss for å delta på Gudstjenesten for muligens å få snakke med norske etterkommere, men også for å se kirken og sjekke ut om det var noe norsk å spore der inne. I tillegg hadde jeg bestemt meg for å bruke tid på de to kirkegårdene hvor norske etterkommere er gravlagt og jeg skulle stoppe opp ved Cleng Peersons minnested.

Vi stod tidlig opp. Gudstjenesten skulle begynne kl. 11.00 og vi hadde to timers kjøretur foran oss. Med kaffe og nistemat i bilen, startet vi avgårde. Trafikken var foreløpig rolig og været fint. Kanskje litt i varmeste laget for kirkegårdsvandring, men det fikk våge seg.

Vel fremme ved kirka parkerte vi bilen i solsteiken, gikk ut og ble stående å observere menneskene som gikk inn. Øynene mine ble dratt mot en liten gutt på tre-fire år som gikk sammen med sin far og bestefar mot kirketrappa. De var alle iført hvit cowboyhatt. Den lille gutten gikk mellom de to voksne og hermet gangen til faren sin. Han var rak i ryggen og helt klart en av gutta. Hjertet mitt smeltet og jeg tenkte at det der kunne vært vårt lille barnebarn.

Jeg stoppet like innenfor kirkedøra for å ta inn synet av kirkerommet før jeg satte meg. Jeg så mot alteret og deretter benkene. Alt var gjenkjennbart. Det var som å komme inn i en liten, norsk trekirke. Det kjentes nesten som å komme hjem. Til og med liturgien og sangene var lik det som praktiseres i den norske kirke, bare på engelsk.

Etter Gudstjenesten kom folk bort og ville prate. “Du må være norsk”, sa de til mannen min. De var mer usikker på meg på grunn av det mørke håret. Det viste seg at de fleste i kirka var etterkommere av nordmenn, noen fullblods men ingen kunne språket. Det forsvant med amerikaniseringen på 1920-tallet. Frem til da hadde Gudstjenestene og kirkens informasjonsskriv foregått helt eller delvis på norsk, men nå ville myndighetene det annerledes og det amerikanske språket tok over. Med stolthet fortalte de oss at Kong Olav V av Norge var på besøk i denne kirka i 1982 for blant annet å hylle Cleng Peerson som pioner for norsk emigrasjon til Amerika. “Han ligger på gravlunden nedenfor kirka og dere kan se minnestedet hans fra trappa”, sa de.

Cleng Peerson reiste første gang over til Amerika i 1821, på oppdrag fra norske Kvekere i Stavanger. Han skulle undersøke mulighetene for norsk emigrasjon til Amerika, da de ønsket seg til et land med religionsfrihet. Undersøkelsesreisen tok ham tre år og oktober 1825 gikk den første gruppen på 53 passasjerer på land i New York, etter 14 uker på havet. Dette ble starten på organisert emigrasjon fra Norge til Amerika. Nordmennene slo seg ned i Kendall, Orleans County. De gikk i gang med å dyrke jorden, men det viste seg å bli vanskelig å få noe til å gro i den skrinne jorden midt inne i den store skogen. Det var så ille at de så vidt klarte å overleve. I 1833 sendte de derfor Cleng Peerson ut på et nytt oppdrag. De ba ham reise vestover for å finne dyrkbar jord i et område hvor de kunne slå seg ned. Han fant det han lette etter i La Salle County, Illinois, og i 1834 reise nordmennene med ham dit. Her kunne de dyrke og leve av jorda og her slo de seg ned.

Etter dette hjalp Cleng Peerson stadig flere nordmenn over til Amerika. Svikt i avlingen kombinert med befolkningsvekst i norske bygder, førte til økonomiske bekymringer. Det var lettere å reise for de som kom etter, da de fikk hjelp og råd av den gruppen nordmenn som allerede hadde bosatt seg der. Det handlet om å finne dyrkbar jord for en billig penge. Mange nordmenn slo seg ned i Minnesota, Wisconsin og Dakota, og det er fortsatt mange norskamerikanere i disse områdene.

Tidlig på 1850-tallet reiste Cleng Peerson til Bosque County, Texas, sammen med 17 norske nybyggere. De slo seg ned i området rundt Clifton og Cranfills Gap. Etterhvert kom også flere nordmenn etter og norsk språk og kultur ble vedlikeholdt i mange år. I Clifton hadde de en gate som på folkemunne ble kalt Lapskaus street, hvor det var mulig å få kjøpt lapskaus. Disse nordmennene var ikke spesielt religiøse, så det tok nærmere 20 år før de bestemte seg for å bygge en kirke. Jordstykket som Our Svior’s Lutheran Church står på, samt gravlunden, ble solgt til kirka for en bilig penge av norske nybyggere.

Cleng Peerson ble boende i Bosque County sammen med nybyggerne. Han var behjelpelig med å registrere jordområder for norske naboer og gikk med glede flere hundre kilometer til fots, fra Bosque County til Austin, for å få dette gjort. I takknemlighet ble det satt opp et minnesmerke over Cleng Peerson på den første kirkegården som ble etablert for nordmenn i området, og det var dette minnesmerket Kong Olav V av Norge besøkte i 1982.

I perioden mellom 1825 – 1925 emigrerte mer enn 800 000 nordmenn til Nord-Amerika. Dette utgjorde omtrent en tredjedel av Norges befolkning. Med unntak av Irland, var Norge det landet med størst prosentandel av befolkningen med emigranter til USA. I dag bor det over 4,6 millioner norskættede i USA. Til sammenligning er Norges befolkning på ca. 5,4 millioner innbyggere.

Det har vært gøy å oppsøke norske samfunn i Texas. Folk vil gjerne snakke med oss og det lyser stolthet over deres norske arv. Vi har merket oss at det er det nasjonalromantiske Norge som “dyrkes”, noe som betyr at de ikke nødvendigvis kjenner til dagens moderne Norge. Det kan vi fortelle dem om.

Riktig god helg til dere alle!