På 1960-tallet ble nærbutikker som 7-eleven, brennevinutsalg og restauranter utsatt for gjentatte ran i Dallas. Væpnede kriminelle gikk inn i lokalene, truet til seg dagens omsetning i kontanter og forlot. Noen av ranerne var voldelige og nøyde seg ikke med å ta pengene. Bedriftseiere og ansatte ble skadet og til og med drept selv om de gjorde som ranerne krevde. Kriminaliteten utviklet seg og det ble en risiko for folk å gå på jobb. Politiet måtte finne en løsning.

H.C. Holloway i Dallaspolitiet utviklet en strategi med en todelt intensjon. Politiet skulle fange, og om mulig drepe, så mange ranere som mulig og med dette forhindre fremtidige ran ved å skape frykt hos de kriminelle. Metoden var å plassere væpnet politi innerst i forretningslokalene for så å overmanne ranerne når de dukket opp. Politiets ordre var at de ikke måtte la raneren få det første skuddet, for han kunne være heldig. Med andre ord, politiet måtte sørge for å skyte først.

Politikonstablene jobbet gjerne overtid for å delta i programmet, da dette var en mulighet for ekstra inntjening. Noen satt i skjul på mørke lagerrom og kott, mens andre gjømte seg på kjølerom. Slik kunne politikonstablene sitte under ukonfortable forhold i dager og uker før en raner dukket opp. Når raneren kom, listet politiet seg frem fra sitt skjulested og fullførte jobben.

Det ble etterhvert stilt spørsmål rundt effektiviteten av programmet. Ut fra rapportene var politiet involvert i 53 møter med ranere, hvor 31 ble skutt og 18 drept. Tallene kunne være det dobbelte da alle trefningene ikke ble rapportert under rette avdeling. På forebyggingssiden var det umulig å gi noen tall på hvor mange ran metoden forhindret og hvor mange menneskeliv den reddet. Enkelte røster mente at ressursene som ble brukt på at politikonstabler satt uvirksomme og ventet på ranerne, kunne vært bedre benyttet ved å ansette flere etterforskere til å spore opp kriminelle og løse saker. Programmet ble avviklet på 80-tallet.

I ettertid forklares programmet med at det ble utviklet i en annen tid, en tid hvor politiet ikke nølte med å skyte forbrytere. I USA i dag blir alle saker hvor politiet er involvert i skyting etterforsket av Politidepartementet. I tillegg er media og publikum tett på for å dokumentere hendelsene. I flere saker de senere årene har dokumentasjon fra publikum ført til domsfellelse av politikonstabler for å utøve unødvendig vold. Det er ulike syn på dette, men jeg skal ikke gå inn på det her.

Det er gitt ut flere bøker om The Dallas Shotgun Squad, for de som ønsker å lese mer om temaet. Det er bare å gjøre et søk på google, så kommer det opp forslag.

En frossen klem fra Dallas til dere alle og ønske om en god helg! Satellittfrue venter på våren…