I går ble utredningen som er gjort i helse- og omsorgstjenesten i Norge lagt frem i NOU 2024: 4, Tid for handling. Tallenes tale er klare og vi må alle ta inn over oss alvoret. Dette er hva de skriver:

“Aldersgruppen 80 år og eldre økte med 40 000 personer mellom 2000 til 2020, da var det rundt 230 000 personer over 80 år i Norge. Mellom 2020 til 2040 vil denne gruppen øke med over 250 000 personer. Parallelt med denne utviklingen, bremses veksten i tilgjengelig arbeidskraft før den stopper helt opp. For første gang i moderne tid, fra midten av 2030-tallet, vil antallet personer i yrkesaktiv alder falle i absolutte tall. Denne utviklingen vil forsterke seg ytterligere etter 2040. Demografiutviklingen betyr altså både en økning i antallet eldre og en reduksjon i antallet i arbeidsfør alder – samtidig”, (Tid for handling s. 12).

Regnestykket går rett og slett ikke opp. Det blir ikke flere hender. Norge har mer enn nok penger til å lønne flere ansatte, men vi har ikke nok folk. Å friste helsepersonell fra andre land med gode lønninger er ikke bærekraftig løsning. Det så vi under Covid-19, da landegrensene stengte ned og alle reiste hjem. Dette vil skje igjen. Det er heller ikke særlig solidarisk å tømme naboland for en kompetanse de sårt trenger selv. Så hva er løsningen?

Utredningsutvalget er positiv. Det skisseres flere løsninger som handler om å investere i flere nye institusjoner, ny teknologi, arbeidsfordeling mellom de ulike profesjonene m.m. De mener helt bestemt at Norge vil klare å løse dette med færre hender, for heldigvis er Norge det landet i Europa som har det høyeste antall leger og helsepersonell per pasient. Det betyr at vi har mye å gå på når antall pasienter øker. Det høres jo flott ut! Må bare de som står rundt pasienten være enig i dette når det kommer til å beholde og rekruttere helsepersonell i fremtiden.

Debatten har så vidt begynt. Nå er rapporten sendt ut på høring og alle skal uttale seg. Det blir spennende å følge med på innspillene i saken.

En riktig god helg ønskes dere alle!