Vi har funnet et norsk samfunn i Texas som vi har meldt oss inn i, The Norwegian Sosciety of Texas. Medlemmene er nordmenn og etterkommere av nordmenn som har utvandret fra Norge. Foreningen ivaretar norsk kultur og historie og samler medlemmene til blant annet 17. maifeiring, St. Hans aften og feiring av jul. I tillegg har de arrangementer som rekeaften og lutfiskaften.

Vårt første møte med dette samfunnet var ved Leif Eiriksson Banquet 2019. Antrekk var pent eller bunad. I mangel av bunad, tok jeg på meg en enkel svart kjole, et samisk sjal og samiskinspirerte smykker. Som dere nok skjønner, så var vi veldig spente på hvordan vi ville bli motatt.

Vi hadde ikke vært lenge i lokalet før folk kom bort og hilste på oss. De viste begeistring over å få inn nye medlemmer og de var nysgjerrige på hvem vi var. De lurte på hvorfor vi hadde flyttet til Texas, hvor i Norge vi kom fra og hvordan vi hadde funnet tak i denne foreningen. Noen ville snakke med oss på norsk, andre ville bare stå og lytte til det språket forfedrene deres har snakket men som de selv ikke behersker. Å se ansiktsuttrykkene på de sistnevnte var fantastisk. De stod med store smil om munnen og lyttet til språket vårt og sugde til seg inntrykk. Det var rørende å se og høre hvor stolte de var av sin norske bakgrunn, selv om de ikke har bodd i Norge. Flere har vært på ferie der, noen har fortsatt familie å besøke, mens andre har tatt tur med Hurtigruten for å se landet.

Ved starten av programmet ble både Norge og USA hedret med nasjonalsangene. Det var rett og slett sterkt å stå der og synge «Ja vi elsker» i vårt nye land. Det er mange følelser knyttet til den sangen som vi ikke nødvendigvis tenker så mye over når vi er i Norge.

Det som likevel overrasket meg mest denne kvelden, var at de før maten ble servert begynte å synge det gamle bordverset «I Jesu navn går vi til bords». Overraskelsen var ikke over at det ble sunget bordvers, for mange mennesker her er religiøse. Jeg ble overrasket over å høre akkurat dette gamle bordverset bli sunget på norsk i Texas. Sangen tok meg rett tilbake til barndommen. Jeg pleide å være med min mor og mormor på den kristne kvinneforeningen Dorkas, hvor strikkepinnene gikk til innsamling av penger til humanitært arbeid. Dette bordverset ble alltid sunget før maten ble servert. Selv om jeg ikke har sunget dette verset i voksen alder, så kunne jeg det selvsagt utenat. Det er prentet inn.

Denne kvelden lærte vi at Leif Eiriksson blir markert over hele USA hvert år den 9. oktober, og dagen blir proklamert av presidenten. Vikingen Leif Eiriksson og hans mannskap antas å være de første europeere som i år 1000 gikk i land og stiftet bosetting i Vinland, nærmere bestemt New England i Nord-Amerika. Datoen markerer starten på norsk emigrasjon til USA og gjør seg i dag gjeldende i amerikansk kulturarvpolitikk (forskning.no).

For oss ble dette en positiv og hyggelig kveld hvor vi fikk innblikk i hvordan etterkommere av nordmenn i Texas ivaretar kulturarven og historien etter sine forfedre, og vi så deres levende interesse for det som skjer i Norge i dag både politisk og økonomisk. Vi fikk nye venner som vi skal holde kontakt med fremover. Neste sammenkomst er lutfiskaften i november. Vi gleder oss allerede.