Det ble et rart år 2020. Mye gikk ikke som planlagt og forventet. Sånn ble det for mange, ikke bare for oss. Jeg har oppsummert for meg selv og tenkt at jeg vil fokusere på det som var bra. Mye ble faktisk bra og bedre enn fryktet.

Relasjonene til menneskene rundt oss ble sterkere. Isolasjon og ekstraordinære tiltak i samfunnet gjorde at vi ble mer oppmerksomme på hverandre. Vi fant nye måter å vise omsorg på, avstandsomsorg. Ved hjelp av dagens teknologi kunne vi være nær selv om vi var langt borte. Det tikket inn meldinger på telefonen; “Har dere det bra? Er det noe dere trenger? Vi tenker på dere. Pass godt på dere selv. Det ligger noe på dørmatten din”. Utenfor døren kunne vi finne alt fra små kort med oppmuntrende ord til nybakte kaker eller middagsretter. Da jeg kom hjem etter fire måneder i Norge, ble det levert et måltid for to på døra, ferdig betalt av venner. Det var så mye mat at vi hadde middag i to dager.

En venninne, som ble permittert fra jobben sin i mars, begynte å produsere ansiktsmasker som hun delte ut til familie og venner. Masker var lenge mangelvare i USA, men takket være henne kunne vi være beskyttet i offentlig rom. Stadig finner vi nye utgaver levert på døren vår. Alt dette er gull i hverdagen og gjør at vi føler oss trygge og ivaretatt selv om vi er langt hjemmefra.

På tampen av 2020 klarte vi å komme oss til Tromsø for å feire jul med familie og venner. Det har vært godt å tilbringe tid sammen med dem alle. Til uka skal min mann til Oslo for å få forlenget visumet sitt. Når det er gjort, kan vi trygt reise mellom Texas og Norge uten å være redd for å bli avvist.

Må 2021 bli det året vi får kontroll på pandemien, slik at vi trygt kan være sammen igjen. Et riktig godt og helsebringende år ønskes dere alle!