Vi fikk en stor overraskelse sist helg og dette ble en av våre største opplevelser her i Texas. Vi må tilbake til Tromsø i 1987 for å fortelle denne historien.

Jeg jobbet på Kurbadet i Tromsø og hadde funnet den store kjærligheten. Han studerte informatikk på Universitetet. Høsten 1987 dukket det opp to unge mennesker på Kurbadet som skulle få stor betydning for meg og oss. Først ble jeg kjent med en jente fra nordland. Hun hadde bestemt seg for å jobbe ett år før hun tok fatt på studier. Deretter dukket det opp en ung dame fra Texas, som skulle drive nærradio som en del av utdannelsen sin innenfor media. Også hun skulle være i Tromsø i ett år. Studio lå på Kurbadet og selvfølgelig møttes vi tre i lunsjen en dag og kom i snakk. Vi ble fort et trekløver som søkte sammen på fritiden og fant på mye gøy. Engelsken fikk kjørt seg samtidig som vi prøvde å lære Texas-jenta norsk. Hun lærte oss å lage tex-mex-retter mens vi lærte henne å vaske hybelen med norske redskaper som bøtte, klut og langkost. I helgene leide vi videofilmer eller vi snek oss inn i bassenget på Kurbadet.

Da jula nærmet ble Texas-jenta med meg og kjæresten min til Vadsø for å feire sammen med min familie. Vi kjørte de 80 milene fra Tromsø i en liten golf. På turen gjennom Finland og indre Finnmark fikk hun for første gang se flokker av reinsdyr, og hun var sikker på at en av dem var Rudolf. I Vadsø fikk hun oppleve norsk jul og nord-norsk gjestfrihet.

Texas-jenta var godt opplært i huslige sysler, så hun var den som bakte kaker, mens kjæresten min bød på vafler. Jeg kunne ikke lage mat på den tiden, så jeg bidro med vaffeljern som jeg hadde fått i hybelgave av min mor. Heldigvis kunne kjæresten lage vafler, ellers hadde nok vaffeljernet blitt stående urørt. En dag kom Texas-jenta med en sjokoladekake som hun hadde bakt. Den var annerledes enn det vi hadde smakt før og så god at vi måtte be om oppskriften. Hun skrev den for hånd og oversatte sin amerikanske versjon til norsk.

Jeg og kjæresten hadde bestemt oss for å gifte oss sommeren 1988, og bryllupet ble avslutningen for trekløveret. Etter bryllupet tok vi farvel. Jeg ble igjen i Tromsø mens Nordlandsjenta skulle studere og Texas-jenta reiste hjem. Det vi satt igjen med var masse gode minner og en sjokoladekakeoppskrift som kom til å følge oss i alle år etter dette. Hver gang det var fest eller barnebursdager ble oppskriften hentet frem og kaken bakt. Vi tenkte på henne hver gang.

Forrige søndag skjer altså det som skulle bli en av våre største opplevelser under vårt opphold i Texas. Texas-jenta og mannen hennes kom til Dallas for å treffe oss. Det hadde gått 35 år siden vi så hverandre sist og nå hadde vi avtalt å møtes på en frokostrestaurant. Vi gledet oss veldig.

Det var ikke vanskelig å kjenne henne igjen og det ble et rørende møte. Vi fant tonen med en gang og vi hadde mye å snakke om. På 35 år hadde det naturligvis skjedd mye i livene våre både med utdannelse, familie og jobb. Vi så på gamle bilder og mimret over felles kjente. Til slutt fant vi frem den håndskrevne kakeoppskriften og viste henne den. Den var preget av tidens tann og full av flekker med sjokoladekakerøre. Hun husket at hun hadde gitt oss den oppskriften og syntes det var gøy å se den igjen. Til slutt overrakte hun oss en gave, en bok full av tradisjonelle amerikanske kakeoppskrifter. Foran i boken hadde hun skrevet:

“To my dear Norwegian friends who still make my cake. I shared my recipe, they shared their love. And I am forever grateful!

Vi tok ikke farvel. Vi inviterte dem til Tromsø slik at hun kan vise sin mann byen hvor hun bodde da hun var ung og opplevde en helt annen verden enn den hun kjente fra Texas. Vi er takknemlige for at de tok turen til Dallas for å treffe oss og gleder oss til å se dem igjen i Tromsø.

Riktig god påskehelg til dere alle!