En av våre venninner her i komplekset har hatt problemer med å få inn alle kanalene hun betaler for på Smart TV’n sin. Flere har prøvd å hjelpe henne, men så langt uten resultater. Til slutt fikk hun råd om å spørre sin norske venn og datamann om hjelp. På høflig vis var det jeg som fikk forespørselen da jeg tilfeldigvis traff henne i garasjen. Hun spurte pent om hun kunne få låne min mann til å sjekke ut problemene med TV’n og jeg måtte gjerne være med. Selvfølgelig skulle vi komme.

Min mann sjekket ut TV’n og de tilhørende appene og fant ut at Smart-TV’n ikke var så smart likevel. Den manglet mulighet for å kobles opp mot Wifi og det var derfor ikke mulig få inn alle kanalene. Vår venninne, som er på min mors alder, følte seg lurt av selger som hadde bedyret at TV’n hadde alt hun trengte. Vel, det hadde den altså ikke og det var for sent til å bytte den inn.

Mens vi satt og snakket om dette oppdaget min mann at det stod en TV i gangen hennes som ikke var pakket ut av originalembalasjen. Han kommenterte den og fikk til svar at det var en julegave hun hadde fått som skulle settes opp på et av rommene i leiligheten. Han tilbød seg å gjøre det og oppdaget fort at dette var en smartere TV enn den forrige, da den kunne kobles til Wifi. Han koblet opp TV’n og startet arbeidet med å sette opp vår venninne som bruker. Nå viste det seg at dette ikke var så enkelt heller, for Smart-telefonen hennes var for gammel til å støtte de appene hun trengte. Det endte opp med at min mann fikk laget en bruker til henne fra sin egen telefon. Et passord ble sendt til vår venninnes e-postadresse og da hun åpnet e-posten begynte hun å le høyt og utbrøt: “Jeg skjønner ikke hva som står her, den er på norsk”. Vi fikk oss en god latter, men hun har i allefall de kanalene hun trenger.

Nå går vår venninne rundt og forteller om sin dumme Smart-TV og norske e-poster. Det ser ut til at vi setter spor på flere måter:)

Riktig god og smart helg til dere alle!