En tur til Kirkenes og den russiske grensen – Storskog

En tur til Kirkenes og den russiske grensen – Storskog

Sola skinte og det var 20 grader celcius ute da jeg ble invitert med på en tur til Kirkenes og Storskog. Fra Vadsø til Kirkenes er det 182 kilometer og en biltur tar ca. 2,5 time. Jeg er ikke tungbedt, så jeg takket ja. Første del av turen gikk langs vakre Varangerfjorden.

Veien langs Varangerfjorden.
Store rosa tepper av Geitrams langs veien.

Det første som slo meg da vi ankom Kirkenes, var alle de tomme butikklokalene i sentrum. Da jeg spurte om dette fikk jeg til svar at mange av butikkene hadde flyttet inn i kjøpesentrene. Dette er det samme som skjer mange steder rundt om i Norge. Kjøpesentrene blir større og sentrum tømmes, noen jeg synes er synd for det er så mye hyggeligere med et levende sentrum når du besøker en by. Vi fant en cafè i sentrum hvor vi spiste lunsj før vi kjørte videre.

Første stoppested var et nasjonalt krigsminnesmerke, Frigjøringsmonumentet som er reist til minne om sovjetsamveldets tapre soldater ved frigjøringen av Kirkenes i 1944. Kirkenes opplevde 320 bombeangrep og var en av de hardest rammede byene i Norge under 2. verdenskrig. Det stod kun tretten hus igjen da tyskerne trakk seg ut, ca. 6 mnd. før resten av Norge ble fritt.

Monument til minne om tapre soldater fra Den røde armè.

Deretter kjørte vi mot Storskog, grensestasjonen mellom Norge og Russland. To tredeler av grensa går langs elver og vassdrag, i hovedsak Pasvikelva og Jakobselva i Sør-Varanger.

Pasvikelva skiller Norge og Russland. Vi ser Russland på andre side av elva og kan så vidt skimte en turistbåt som går til Boris Gleb.
Vi hadde ikke planer om å reise til Murmansk denne gangen.
Adgang kun for reisende.
Det er godt skiltet og tydelig informasjon om hva som skjer dersom du bryter reglene.

Grensene blir nøye overvåket av begge landene fra hver sin side. Mennesker som ferdes her blir stadig minnet om respektfull atferd ved blant annet å respektere grenseskillene. Det står skilt langs grensa som ikke er til å misforstå.

Kraftstasjon på russisk side.
Dette bildet av kapellet i Boris Gleb hang på grensegjerdet. Jeg fikk lyst til å dra dit.

Jeg sjekket nøye etter om det stod noe om fotoforbud ved grensen før jeg dristet meg til å ta bilder. Det gjorde det ikke.

Når jeg gikk ut av bilen og så vakttårnene på begge sider, var jeg veldig klar over at de hadde sett meg og bilen jeg kom med. Jeg kjente på følelsen av å være overvåket og hadde ikke lyst til å bli der veldig lenge. Hvem vet hva som skjer dersom en gjør noe dumt? Uansett, så er det mye vakker natur å se langs grensa. Jeg har tidligere vært i Grense Jakobselv og det er en tur jeg kan anbefale på det varmeste. Etter å ha kjørt et stykke langs grenseelva, kommer en til sjøen hvor det finnes store, vakre svaberg og nydelige solnedganger.

En dag, når jeg finner anledning til det, skal jeg krysse grensa på lovlig vis, og reise rundt i Russland for å oppleve all kulturen og kunsten som jeg vet finnes der. Det ble ikke denne gangen, men kanskje om ikke lenge.

Fortsatt god sommer og riktig god helg!

Stengt for kommentarer.