Etter tre år og ni måneder i Texas takker vi for oss. Det har vært et eventyr. Vi har reist, opplevd og lært. Vi har møtt mennesker som har tatt oss inn i varmen og inkludert oss. Min manns kollega og hans kone ga oss husrom den første måneden til vi fant vårt eget hjem i Monterra Apartments. Monterra-vennene fikk stor betydning for oss og ble vår nye familie. The Norwegian society of Texas ble et samfunn hvor vi kunne feire de norske høytidene sammen med andre nordmenn og gjorde hjemlengselen litt mindre.

Vi har fulgt reisen til norske utvandrere. Vi har feiret Leiv Eriksson Day og besøkt norske kirker og kirkegårder som ble bygd og etablert fra tidlig 1800-tall. Vi har lært om Cleng Peerson, den norske pioneren som hjalp nordmenn over til Amerika, og som hjalp dem med å finne jordlapper hvor de kunne bygge opp sine egne gårder og starte sine nye liv.

Vi har fått innblikk i Amerikansk tenkning når det gjelder politikk, religion og samfunn og har skjønt at det overhodet ikke ligner på den norske modellen. Vi har lært at Texas i mange sammenhenger har egne ideer som skiller seg fra andre delstater i USA. Vi har skjønt at nordmenn flest, også norske medier, ikke forstår tenkningen i det amerikanske samfunnet. Det som ikke gir mening for nordmenn, har amerikanerne gode forklaringer på. De tingene vi ikke forstår med dette samfunnet, må vi bare akseptere og samtidig erkjenne at vi lever i veldig ulike kulturer.

Vi har opplevd Covid-19, 50-års vinterstorm (snowmageddon, som de kaller den), tornadoer og portforbud. Det var spesielt tøft å være langt hjemmefra da pandemien spredte seg over hele verden. Opplevelsen med tomme butikkhyller og ingen blitrafikk ga oss følelsen av å være midt i en krigsfilm. Å reise mellom Norge og Texas ble spesielt og vanskelig. Stadig nye regler for reisende gjorde det nesten umulig. Da jeg ble fast i Norge i fire måneder, holdt vi på å gi opp. Plutselig kom det inn et Mirachel (Rachel) fra sidelinjen i min manns firma som ordnet ut for oss. Siden dette har jeg alltid hatt med meg vielsesattesten og Rachels e-poster i min reisemappe.

Min mann har jobbet i en fantastisk bedrift med gode kolleger, som han kommer til å savne å ha rundt seg i hverdagen. Firmaet har gitt ham stor tillit og han skal nå ivareta gamle og nye oppgaver fra Tromsø.

På tampen i Texas har vi fått tid til å ta opp gamle vennskap og blitt kjent med min manns familie. Dette er forhold vi kommer til å ta vare på fra Norge.

Vi kommer til å savne menneskene, de varme somrene med sol og bading, Amazon med sine raske leveringer, søndagsåpne butikker, Turning Point bryggeri, Cowboys Red River hvor vi har lært å danse Texas Two-step, rene gater så vi slipper å vaske motorsykkelen for hver gang den har vært i bruk, de fine sykkelstiene som har fungert som treningssenteret vårt, Las Colinas med sine vakre blomsterbed og parker og vi kommer til å savne Texas BBQ og brisket.

Vi sitter igjen med stor takknemlighet for at vi fikk denne muligheten. En bit av hjertene våre vil bli igjen i Texas og opplevelsene vil vi ha med oss til evig tid.

Når vi i dag setter oss på flyet hjem, har vi noen som venter på oss i spenning. Vi skal starte nye eventyr i Tromsø og vi ser veldig frem til det. Alle som ønsker å besøke oss er hjertelig velkommen.

Takk for oss, Texas!