Fryktelig utvikling i abortlovgivningen i USA

Fryktelig utvikling i abortlovgivningen i USA

Det ble som jeg fryktet. Med tilbakeslaget i abortlovgivningen er kvinners rettigheter i USA satt 50 år tilbake i tid. Nå blir det opp til den enkelte delstat å avgjøre hvorvidt kvinner skal få rett til selvbestemt abort. Halvparten av delstatene vil forby det og noen ønsker å staffeforfølge folk som bidrar med hjelp, som for eksempel ved å videreformidle telefonnummer til en klinikk.

Vi har vært gjennom dette i Norge også. Unge jenter som ble tvunget til å søke ikke-fagkyndig hjelp eller ta strikkepinnen i egne hender, hvor noen ble skadet for livet eller omkom av infeksjoner og blødninger. Unge jenter som ble misbrukt av menn i nær familie og som ble tvunget til å bære frem barnet for så å gi det bort etter fødselen. Barnefamilier som slet med å få endene til å møtes og som ikke kunne se at de hadde ressurser nok til å mette en til. Kvinner som ikke hadde helse til å bære frem flere barn, men som måtte håpe det ville gå bra denne gangen også. Historiene er mange og arrene dype.

Norge har vært gjennom en lang og mørk reise før retten til selvbestemt abort (før uke 12), ble vedtatt i 1978. På slutten av 1600-tallet ble kvinner som tok abort halshugd og hodet satt opp på en stake. Liberaliseringen startet på 1800-tallet, hvor dødsstraff ble opphevet og abort ble lovlig dersom det var fare for kvinnens liv og helse. Ulovlige aborter ble straffet med fengsel i inntil tre år. På 1900-tallet var det stadig politiske drakamper, hvor kvinneforkjempernes fokus var å skille mellom formering og seksualitet. I 1964 ble det mulig å få abort dersom kvinnen fikk en lege til å søke for seg. Nemnda som behandlet søknadene bestod selvfølgelig av menn, og dersom hun var gift måtte også hennes mann signere. De fleste norske kvinner og menn vil ikke tilbake til dette systemet, men selv i dag er det “mørkemenn” i landet som gjerne skulle gjort det samme som USA.

I USA anslås det at 85% av amerikanerne er for selvbestemt abort innenfor rimelig grad. Abortmostanderne er høylytte og de har nå fått støtte av et konservativt flertall i Høyesterett. De har opphevet dommen Roe mot Wade fra 1973, som i praksis legaliserte abort i USA.

Vi kan tenke at dette er enkelt. Kvinnene kan bruke prevensjon og dermed er problemet løst, men så enkelt er det ikke. Ingen prevensjon er 100% sikker og i USA er kostnadene til legemidler skyhøye, selv med helseforsikring. Mange av de man mener blir hardest rammet av denne loven har lav inntekt i utgangspunktet og ikke råd til prevensjon eller helseforsikring.

I Norge koster et årlig forbruk på P-piller mellom 472 – 1200 kr. En konsultasjon hos fastlege på 212 kr. kommer i tillegg. Jenter mellom 16 og 22 år får et årlig tilskudd til prevensjon fra den Norske Stat på 500 kr. Det vil si at for denne gruppa vil P-piller kunne være gratis, alt ut fra hva de velger å bruke.

I USA koster et årlig forbruk med P-piller mellom 1440 – 6000 kr. alt ut fra hvilken type de velger å bruke. I tillegg kommer legekonsultasjon en gang i året på 350 – 2500 kr. Prisene bestemmes ut fra hvilken type helseforsikring den enkelte har. Dersom man ønsker lav egenandel på helsetjenestene, må man beregne desto høyere forsikringspremie. Det finnes programmer for lavlønte som gir gratis helsetjenester, men det er en del kriterier som må oppfylles og et skjemavelde å komme gjennom for å bli godkjent. De aller fleste må betale dette selv. 62% kvinner i fruktbar alder i USA oppgir at de bruker prevensjon. Tre fjerdedeler av disse oppgir at de ikke vil ha råd til prevensjon dersom kostnaden overstiger 200 kr. per måned, altså 2400 kr. i året. Jeg antar de aller fleste vil komme opp i dette beløpet og vel så det.

Abort skal ikke være erstatning for manglende bruk av prevensjon, men når kvinner ikke har råd til å beskytte seg, når prevensjon ikke er 100% sikkert, når voldtekter fortsatt skjer og når abort etter uke 6 blir ulovlig, hva da? Da bli det opp til den enkelte delstat å avgjøre om kvinner skal ha rett til å bestemme over eget liv og egen kropp, med de konsekvenser det vil få. Å be kvinner krysse beina er ingen alternativ.

Dette viser at kampen for kvinners helse og rettigheter aldri tar slutt. Nå er USA satt 50 år tilbake i tid. Vi må ikke la “mørkemenn” få mulighet til å gjøre det samme i Norge. Må kvinner og menn stå sammen og kjempe denne viktige kampen, og må Gud forby at kvinner igjen blir tvunget til å ta strikkepinnene i egne hender.

Signer gjerne Amnesty International’s underskriftskampanje som skal sendes alle Guvernører i USA for å vise dem at verden følger med. Du finner den på www.amnesty.no.

Fortsatt god sommer i nord og god helg!

Stengt for kommentarer.