Dette har på mange måter vært et rart år. Det ble slutt på freden i Europa da Russland gikk til angrep på Ukraina den 24. februar. En måned senere var 10 millioner ukrainere på flukt, noe som ansees som den største flyktningekrisen i Europa siden 2. verdenskrig. I Norge ble folk bedt om å skaffe seg jodtabletter og etablere kriselager med mat og vann i hjemmene sine i tilfelle bruk av atomvåpen. I USA er mange provoserte over at landet bruker penger på å bistå Ukraina med våpen, penger de kunne trenge til å løse interne utfordringer.

Krigen har fått skylden for mye, blant annet for tidenes høyeste pris på strøm i Norge. Norge, et land fullt av naturressurser som vind, vann, olje og gass. I stedet for å ta grep om situasjonen skylder norske politikere på den pågående krigen og strømprisene generelt i Europa. I samme periode har rentene gått opp og prisene på mat og drivstoff økt, noe som har ført til store økonomiske utfordringer for de som har lite fra før. Mens politikerne sitter med hendene i fanget, blir køene utenfor matsentralene og fattighusene over hele landet lengre og lengre.

Landets ordførere er bekymret og mener Norge står overfor strukturelle utfordringer som må løses på en annen måte enn gjennom frivillighet. Det har de helt rett i. Det sosialdemokratiske Norge er i ferd med å miste sitt fundament. Vi ønsker ikke amerikanske tilstander, hvor frivillighetsarbeid er løsningen på sosiale utfordringer. Om dagens politikere ikke skjønner det, må folket sørge for å bytte dem ut.

Dette har vært et rart år. Mye er snudd på hodet. Med politisk vilje, både i Norge og ute i verden, kan ting fortsatt rettes opp i, men det krever handling. Må 2023 bli et bedre år enn 2022 viste seg å bli.

GODT NYTT ÅR!