Etter at vi flyttet til Texas har jeg hatt lyst til å lære å danse i god gammel western stil. Jeg har brukt tid på å observere hvordan de lokale svinger seg til countrymusikk, og det er ikke bare å kaste seg ut på. Du må kunne grunntrinnene for å henge med og jeg har funnet ut at dette må læres. Jeg lanserte ideen for min mann, og det måtte mildt sagt mye og god overtalelse til for å få han med på dette. Da han endelig aksepterte å bli med meg på dansekurs, var det bare å finne ut hvor de tilbyr dette. Det var da vi oppdaget at det finnes en countryklubb i nabolaget, Cowboys Red River.

Vi søkte opp informasjon om countryklubben og fant ut at dette er en av de største klubbene i Texas med dansegulv deretter, og at de tilbyr gratis dansekurs tre kvelder i uken. Vi bestemte oss for å sjekke ut denne klubben, men før vi kom så langt hadde min mann en annen plan. Han tok meg med til en forretning hvor de selger cowboy-boots og sa at jeg skulle prøve. Jeg var skeptisk, for de er trange i skaftet og formen på lesten ser ikke ut til å passe min nord-norske fot. Takket være min mann, som ikke gir opp før han har prøvd alt, fant vi et par som var både lekker og god på foten. Det at jeg måtte ha hjelp til å få dem av var ingen hinder. Han kjøpte bootsene til meg og nå var jeg klar for Honky Tonk og dansekurs.

Da vi kom inn i det mørke lokalet var det som å komme inn i hjertet av Texas. Det var countrymusikk over anlegget og folk var kledd i jeans med sleng, skjorter, boots og cowboyhatt. Dansegulvet gikk i sirkel rundt en av barene i midten av lokalet. Det var en stor scene i forkant, hvor det hver kveld spilles country live.

Vi fant en plass å sitte mens vi, som nervøse tenåringer, ventet på at kurset skulle begynne. Min mann hadde fortalt på jobb hva vi skulle den kvelden, og dermed hadde jungeltelegrafen gått. Plutselig dukket datter og svigersønn til et vennepar opp. De kom for å bistå oss på dansekurset, noe som var svært hyggelig og som viste seg å bli nødvendig. Det var slett ikke enkelt for oss gamlinger å lære disse trinnene. Når vi begynte å få litt teken på Three-Step, skiftet instruktøren over til West Coast Swing og dermed var forvirringen total. Vi fortsatte å øve på det første vi hadde lært og hadde en morsom kveld. Det ble mye latter over alle feilene vi gjorde, men det sies at øvelse gjør mester.

Da dansekurset var over, kom et band på scenen og spilte country-musikk. Nybegynnerne fortsatte å øve på trinnene de nettopp hadde lært, mens de mer erfarne danserne ga oss et innblikk i hvordan det kan se ut etter en del øvelse. Det var imponerende å se hvor mange unge menn som var gode til å danse.

Nå har vi deltatt på dansekurs fire ganger og instruktøren har lovet å gi oss privattimer. Vi må bestemme oss for å lære en av dansene godt før vi begynner med noe annet. I kveld blir det ny runde med gratiskurs og jeg håper vi fortsatt husker det vi lærte sist.

En riktig god og dansende helg ønskes dere alle!