Hva dukkeindustrien lærer Amerikanske småjenter – American Girl
Har dere hørt om American Girl? Det hadde ikke jeg før jeg fikk tilbud om å være med til en stor forretning i Dallas som selger dukker. Vi hadde det travelt, for dukkene til min venninne og hennes lille niese hadde time hos frisøren og vi måtte ikke komme for sent. Forretningen, som er over to etasjer, inneholder en butikk hvor man får kjøpt dukker med alt tenkelig og utenkelig tilbehør og utstyr, samt restaurant, spa og frisørsalong.
Konseptet startet opp i 1986, hvor hovedideen den gang var å selge dukker og bøker til barn i alderen 8-16 år. Dukkene var 46 cm. høye og hadde ulik etnisk-, religiøs- og klassetilhørighet. I tillegg representerte de ulike historiske tidsepoker. Bøkene, hvor dukkene var hovedpersoner, inneholdt historier som tok utgangspunkt i tema som dyrehold, barnearbeid, overgrep, fattigdom, rasisme, slaveri og krig.
Siden 1986 har konseptet vokst voldsomt og er i dag “big business”. Prisen på en dukke uten tilbehør ligger mellom kr. 1100 ($110) og kr. 6000 ($600), avhengig av hvor unik den skal være. Du kan få en dukke som ligner helt på deg selv dersom du er villig til å betale, og det er nå det begynner å bli interessant. Dette handler i stor skala om penger, forbruk, verdier og skapte behov.
Jeg skulle altså få være med dukkene til frisøren. Da vi hadde banet oss vei gjennom butikken og opp til 2. etasje hvor frisørsalongen lå, var jeg spent på hva som ventet. Alle som hadde time hos frisøres stod i kø for å sjekke dukken inn og bestemme hvilken frisyre den skulle få. Katalogen med alternativene lå på disken, med priser fra kr. 150-200 ($15-20). Det var også mulig å få manikyr, pedikyr og hull i ørene på dukken, men bare dersom du hadde bestilt dette på forhånd. Etter at dukkene var levert inn, ble de tildelt en frisør og plassert i hver sin stol, godt synlig slik at barna kunne følge med på stylingen. Men tror du ungene var interessert i å følge med på dette? Neida, de leverte inn dukkene og vandret videre i butikken for å finne mer utstyr og stæsj å kjøpe. Jeg begynte å bla i katalogene over mulige behandlinger de tilbyr dukkene og det var da jeg oppdaget at de kan få ansiktsbehandling med maske og agurkskiver, samt peeling av armer og ben til den nette sum av kr. 150 ($15).
I butikkhyllene fantes bøker med ulike tema som for eksempel tips og ideer til å arrangere selskap og hvordan barnet skal stelle sin egen hud, negler og hår. Ungene i butikken var i alderen 5-10 år og jeg kunne ikke se noen med problemhud eller dårlig hår. Jeg har jobbet med barn i mange år og det har aldri slått meg at små barn trenger bøker med dette temaet.
Da jeg kikket opp for å se om køen til frisørsalongen var blitt mindre, så jeg at den tvert imot var blitt lengre og at der stod en liten jente med tvillingvogn og to dukker som ventet på å komme inn. Det var da jeg skjønte at dette ikke kommer til å ta slutt. Mange av disse ungene har sannsynligvis mer enn en dukke hver og de skal friseres og behandles på lik linje med voksne amerikanske damer. Dukkene skal ha klær som matcher barnets klær, og dukkenes verden er en tro kopi av den verden som leves av familier med penger nok til å drifte et høyt forbruk. Dersom du er i tvil om hvilke klær og utstyr dukken din trenger, så finnes utallige videoer på youtube som viser deg nøyaktig hva den trenger til ferieturen og ulike typer aktiviteter. I tillegg kan du lytte til podakst som vil gi deg ytterligere informasjon. Her snakker vi om hemningsløs og storskala reklame rettet mot barn, noe som er forbudt i Norge.
For meg er det å ta dukker til frisør og spa det samme som å kaste penger rett ut av vinduet. Barna, i hovedsak små jenter, læres opp til en standard og et forbruk som kan bli vanskelig for dem å finansiere i fremtiden. De må enten få seg høy utdannelse og godt betalte jobber eller gifte seg til rikdom. For mange blir dette drømmen om det uoppnåelige.
Jeg har sett dette konseptet med norske, kritiske øyne. Det hadde vært interessant å få tilbakemeldinger fra dere som leser dette og kanskje har andre perspektiv.
Takk til min venninne som tok meg med inn i denne verden!
Riktig god helg!
2 kommentarer til «Hva dukkeindustrien lærer Amerikanske småjenter – American Girl»
Helt på utur det konseptet der. Kanskje det styggeste eksempel på hvor langt man kan strekke kapitalismen….
For en gal verden, skulle ønske de heller ville gi penger til noen som virkelig trenger hjelp
🙈♥️♥️
Stengt for kommentarer.