Det gjør vondt å følge med på det som skjer med strømprisene i ett av verdens rikeste land. Et land som er fullspekket med naturressurser som vann, vind og bølger, og hvor innbyggerne til nå har vært velsignet med jevn tilgang på strøm til en anstendig pris. Det som skjer med strømprisene nå beskrives som et ran utført av regjeringen mot mannen i gata. Et ran som ingen var forberedt på skulle komme. I samme periode som dette skjer, settes bankrenta opp, bensinprisene stiger, satsen for frikort ved helsetjenester økes, matprisene stiger og mange har mistet jobbene sine på grunn av pandemien.

Vi leser om studenter som ikke har råd til mat og må flytte hjem til foreldrene sine, om barn som må sove på iskalde soverom og om eldre som står opp om natta, når strømmen er billigst, for å lage middag og vaske klær. Eksemplene er utømmelige og det regjeringen stiller opp med av løsninger er midlertidige og skammelige.

Vi vet alle at det er tidligere regjeringer som kan takkes for det som skjer med strømprisene i dag. De var så kåte på å tekkes den Europeiske Unionen (EU) og berike seg på å selge strøm til Europa, at det gikk utover norsk befolkning. Folket valgte bort forrige regjering som var ledet av Høyre og fikk inn den rødgrønne med Arbeiderpartiet i spissen. Lovnadene var store i forkant av valget, men de har sviktet grovt i etterkant.

Spørsmålet nå er hvordan man går frem for å bli hørt i et sosialdemokratisk land som Norge? Må folket vente til neste valg om 4 år, eller klarer vi å presse regjeringen til å komme med løsninger som mannen i gata kan leve med uten å måtte ta opp forbrukslån, selge hjemmene sine eller avslutte studiene sine?

I Norge er det folkeopprør via facebookgruppen “Vi som krever billigere strøm” hvor strømpolitikk diskuteres og hvor det forsøkes å legge press på regjeringen. Gruppen har stor oppslutning både med tanke på antall medlemmer og antall visninger på innleggene. I tillegg arrangeres det demonstrasjoner med fakkeltog og appeller i de store byene. Også mediehusene gjør en god jobb gjennom daglige avisoppslag om situasjonen. “Debatten” på direkte sendt TV (NRK) med Fredrik Solvang som programleder, hvor politikerne må stå til svars for politikken de fører og de skammelige løsningsforslagene sine, er også en god arena for å utøve press mot myndighetene.

Jeg har lurt på hva de ville gjort i USA dersom Kongressen eller delstatsstyrene gjorde noe tilsvarende. Jeg har lest om det andre grunnlovstillegget (Second Amendment to the United States Constitution), som gir alle innbyggere rett til å eie og bære våpen. Slik jeg forstår det, er hensikten med grunnlovstillegget at enhver skal kunne forsvare seg selv og sin eiendom, at de som eier våpen har borgerplikt til å forsvare staten ved å inngå i en milits ved fare for krig, og sist men ikke minst at folket kan gå til væpnet opprør mot undertrykkelse og vilkårlig bruk av makt ved blant annet å avsette en regjering som går utover sine fullmakter. Jeg vet ikke om drepende strømpriser ville være nok for å gå til væpnet aksjon mot regjeringen, men Kongressen og delstatsstyrene har trusselen hengende over seg når beslutninger som får konsekvenser for innbyggerne tas.

I Norge brukes språket til å forhandle med. I USA brukes våpen som siste løsning dersom ikke noe annet fører frem. Jeg må virkelig håpe at den norske regjeringen skjønner at de har gått utover sine fullmakter ved det som skjer nå, og at folkets vilje blir hørt når det gjelder politisk styring og forvaltning av naturressursene i landet. Det norske folk har samlet seg og roper mot de folkevalgte. Må ropene bli hørt og må vi slippe å komme dit at våpen blir siste utvei.

God helg til dere alle!