Det er nok mange i disse dager som står i fare for å utvikle brakkesyke, eller “cabin fever” som de kaller det her. Bare tanken på å ikke kunne forlate hjemmet eller treffe andre mennesker, kan lett føre til en særlig trang for å komme seg ut. Det det har vi erfart.

Det hele begynte sist søndag, da vi fikk beskjed om at det ville bli innført Shelter-at-home order i Dallas County fra og med midnatt neste dag. Skoler, barnehager, frisørsalonger, treningssenter ol. ble stengt. Restauranter kan holde åpent for takeaway og levering av mat. Befolkningen skal i hovedsak holde seg inne i eget hjem, men kan gå ut for å handle mat, lufte hunden eller trene.

Min mann fikk beskjed om at han skulle ha hjemmekontor, men at han måtte stille på jobb mandag for å hente nødvendig utstyr og for å gjøre avklaringer. Jeg tenkte mitt. Skulle han sitte hjemme i stua med telefonsamtaler og hamring på tastatur, mens jeg ikke hadde andre muligheter enn å være her og høre på? Ingen av våre soverom er rigget med arbeidsbord, så stua er eneste alternativ. Jeg begynte å planlegge tilrettelegging for meg selv for å unngå alvorlige konsekvenser.

Jeg er litt lydsensitiv, for å si det pent, så min første idé var å bruke headset med musikk eller bare lyddemping. Dersom været ble bra, kunne jeg sitte på verandaen med musikken og skriveriene mine. Jeg kunne også legge inn en fast treningstur på formiddagen og hente posten tre – fire ganger i løpet av dagen. Joda, jeg skulle klare dette.

Mandag kom kontrabeskjed. Firmaet der min mann jobber løser samfunnskritiske oppgaver og får holde åpent. Jeg var letta, for da ville han fortsatt dra på jobb og jeg kunne leve livet mitt som før her hjemme.

Noen timer før Shelter-at-home skulle tre i kraft, fikk jeg en voldsom trang til å komme meg ut i frisk luft. En tur med rask gange ville gjøre godt for kropp og sjel. Som tenkt så gjort. Da jeg kom ut på stien som går rundt innsjøen vår, møtte jeg så mye folk som jeg ikke har sett her hele vinteren. Det var som om at alle beboere i området hadde fått en voldsom trang til å komme seg ut i frisk luft samtidig. Det var lufting av hunder, barn som løp frem og tilbake og voksne damer som hoppet hoppetau med en intensitet du skal lete lenge etter. Det var jogging, rask og sakte gange og noen som hadde satt seg ned på benkene for å puste på. Det var rett og slett så folksomt og trangt at jeg forlot stien for å følge fortauet langs bilveien. Der er det mulig å passere hverandre med en meters avstand.

Horden av mennesker har ikke avtatt med dagene. Alle lekeplasser er avstengte, så unger løper frem og tilbake på fortau og stier mens foreldrene passer på. Om kveldene sitter folk på benker og i gresset utenfor restaurantene og spiser takeaway. Familiene sitter tett samlet og sørger for at det er passe avstand til de andre gruppene. Politiet er godt synlig og følger med på at aktivitetene er i henhold til lovverket.

Innendørs har noen av våre venner begynt å arrangerer nettreff så vi kan se og snakke med hverandre. Jeg har jevnlig kontakt med mine i Norge. I tillegg står jeg en del på kjøkkenet og baker sånt som rundstykker, focaccia, kanelboller, eplekake, sjokoladekake og lager middager. Noen skal spise alt dette og siden det ikke er smart å dele mat med andre i disse tider, så blir det til at vi må spise det selv. Og hva blir resultatet av det? Jo, at min mann i dag måtte innse at en av skjortene var blitt for trang over magen. Han var lite fornøyd med det. Jeg får finne andre “ikke fetende” aktiviteter å holde på med, ved siden av blogg, bok og trim. Kanskje blir det fargelegging eller puslespill. Blokkfløytespilling er et annet godt alternativ.

Så til dere alle. Ta vare på helsa, fysisk og mentalt, så kommer vi gjennom dette med vettet i behold og skjorteknappene der de skal være. Riktig god helg!