Det var ikke så enkelt som jeg trodde. Min mor og mormors oppskrifter på familiens tradisjonelle julebakst var hentet frem og jeg hadde notert ned de amerikanske navnene på ingrediensene. Dette var enkelt, tenkte jeg. Først handle inn, så gå i gang med baksten. Men neida. Utfordringene stod i kø.

For det første så har de ikke det utvalget av mel som vi har i Norge. Melet er finmalt og havregrynene er store. Potetmelet er gult og smaker maizena. Hvetemelet suger mer væske enn jeg er vant med og tar på en måte alt for stor plass i deigen. Resultatet er at kakene blir seige istedet for sprø. Smaken blir ugjenkjennelig og ikke noe du har lyst til å spise.

For det andre, så finnes det ikke grovt mel i noen av melslagene. Det finnes heller ikke vaniljesukker, sukat, kesam og lettkokte havregryn. Så hva gjorde jeg? Jeg fokuserte på det det vi kunne finne av ingredienser og begynte å tilpasse. Havregrynene fikk en runde med stavmikseren, mengde hvetemel ble redusert i alle oppskriftene, vaniljesukker ble erstattet med vaniljedråper og sukaten droppet jeg. Etter en del research, fant jeg på en spesialbutikk et potetmel som er likt det norske. Så var det å gå i gang igjen med krum nakke. Det ble en del prøving og feiling og mye gikk i søpla. Men jeg fikk det til etterhvert.

Så da har vi fått den gode adventsfølelsen i hjemmet vårt, med duft av nybakte brød og kaker. Vi skal ta med to slag småkaker til et treff i det norske samfunnet (Sons of Norway) hvor vi skal smake på ulike sorter. Kanskje har vi to slag som de ikke har smakt før.

I det norske samfunnet fokuserer de på å holde de norske tradisjonene med julebakst levende. Medlemmene er etterkommere av norske utvandrere og få har bodd i Norge selv. De holder kurs i blant annet baking av lefser og Goro for de som er interessert. Så nå skal vi få se og smake på julekakene til amerikanske nordmenn. Vi er spente og gleder oss.

En fin adventstid ønskes dere alle.