Det er Black Friday. Egentlig har den vært i gang hele uka med sine gode og mindre gode tilbud. Handelsstanden prøver å bli kvitt varene sine, men fra Norge meldes det at salget går så dårlig at de frykter konkurs for enkelte bedrifter.

Julehandelen har de senere årene økt og økt, helt til den vokste inn i himmelen og nå har nådd det berømte taket. Mange av oss har lenge skjønt at det måtte gå den veien, mens handelsstanden har trodd på mirakler. Alt har blitt dyrere i Norge det siste året. Renta har gått opp samtidig med at skatter og avgifter har økt, strøm og drivstoff har nådd skyhøye priser, matprisene har skutt i været og husprisene i byene er over enhver fornuft.

Vi har fulgt Debatten på NRK1 og sett hvordan dette slår ut for trygdemottakere i Norge. Representanter for gruppen har stilt opp på TV i beste sendetid og fortalt om sine historier. Programlederen har grått sammen med dem, mens politikerne står med sine steinansikter og snakker masse bullshit som ikke har noe med saken å gjøre. At de føler med dem hjelper ingen ting på kontoen til disse menneskene. Når det står igjen 9 kroner og en voksen mann må be sin mor med minstepensjon om å få låne 50 kroner til mat, har vi nådd lavmål. Når vi i tillegg leser brev til staten fra en mor (www.agendamagasin.no) som nærmest må bruke hele sin hverdag på å søke og bli trodd for å få nødvendige hjelpemidler til sine barn med funksjonsnedsettelser, må jeg si den norske stat er alvorlig ute å kjøre.

Hva går egentlig skattepengene våre til? Administrasjon, offentlig forvaltning og politikerlønninger? Skattenivået går ikke ned og pengene brukes ikke til å ivareta egne innbyggere. Flere og flere må oppsøke hjelp fra frivillige organisasjoner, og heldigvis har vi disse. Uten dem ville det vært enda værre.

Amerikanerne mener nordmenn blir ranet av den norske stat med det skattenivået vi har. Vi har forklart om sosialdemokrati og rettigheter vi har i Norge, noe som er fraværende i USA. Men slik pengene forvaltes nå, kan det ikke forsvares lengre. Har ikke politikerne hørt om Maslow’s behovspyramide, hvor menneskets grunnleggende behov er beskrevet? Nederst i pyramiden har vi mat, drikke og søvn. Dette danner grunnlag for å komme opp på de høyere nivåene som i stigende rekkefølge er trygghet, sosiale behov, anerkjennelse og selvrealisering. De som lever under fattigdomsgrensa kommer aldri opp på trinn to, fordi de på grunn av bekymringer for morgendagen mister nattesøvnen mens sulten gnager i tarmene.

Det vi ser nå er ikke et velferdssamfunn verdig og det er elendig forvaltning av folks skattepenger. Vanlige folk i Norge blir ikke ivaretatt og det er ikke vilje til endring. Og om dere lurer, joda, vi betaler rikelig med skatt til Norge selv om vi bor i Texas. Den norske stat sørger for egne inntekter.

Så, god handel for de som kan og hæres. Jeg har ihvertfall ikke medlidenhet med handelsstanden som ikke klarte å forutse det opplagte; at folk har nok med å holde hodet over vann.

Må alle holde varmen og ha mat i magen i denne førjulstiden!