Etter å være tilbake i Tromsø merker jeg at krigen i Ukraina har kommet nærmere. Eller rettere sagt, jeg har kommet nærmere krigen. Norske medier rapporterer om situasjonen fra minutt til minutt og apotekene har gått fri for jodtabletter.

Før jeg forlot Texas forrige fredag, måtte jeg aktivt søke i amerikanske medier for å finne oppdateringer om krigen. Da jeg ytret bekymring for mangel på jodtabletter i Norge til en venninne, sa hun at hun aldri hadde hørt om jodtabletter og lurte på om amerikanere også i trenger det. Det finnes flere store atomkraftverk i Norges naboland og skulle krigføringen føre til ulykker som gir lekkasjer, vil det kunne bli en alvorlig situasjon for Norge og store deler av Europa.

Denne morgenen blir befolkningen i Norge bedt om å følge myndighetenes beredskapsplan slik at alle har nok mat og vann i hjemmene sine til å klare seg noen dager. Samtidig leste jeg en facebook-oppdatering fra en venninne i Tromsø som har gitt husly til slektninger som har flyktet fra Ukraina. Vi kan bare ane hvilken frykt og redsel denne småbarnsfamilien har opplevd før de kom hit.

Alt dette gjør inntrykk. Samtidig som nordmenn forbereder seg på beskyttelse mot radioaktivt nedfall, skal samfunnet gjøre seg klar til å ta imot flyktninger fra Ukraina. Det er god plass her nord. Vi må ta imot alle som kommer med åpne armer og samtidig håpe at noen rundt Putin tar til vett og får stoppet disse krigshandlingene. Det er lov å håpe, men det kan bli vanskelig å stoppe denne galningen.

Må krigen snart ta slutt og må alle som er på flukt finne ly i trygghet! God helg!