May the cod be with you!

May the cod be with you!

Her om dagen banket det kraftig på døra. Jeg ventet ingen, så jeg ble litt overrasket. Som alltid, sjekket jeg dørkikkerten før jeg åpnet. Der stod en fremmed mann sammen med min nabo. Jeg åpnet døra og mannen gikk rett på sak. Han pekte på dørskiltet vårt og spurte om jeg var norsk.

Dørskiltet som Ole Jørgen hadde på døren sin fra han var liten gutt og som nå henger på døren til vår leilighet. Legg merke til cowboyen og kaktusene.

“Ja, det er jeg”, svarte jeg og så spørrende på ham. Han sa at han banket på hos meg fordi han hadde lyst til å treffe en normann. Han var selv norsk-amerikaner, men hadde ikke lært språket. Han begynte å fortelle om sine norske foreldre, Hjørdis og Hjalmar, som hadde emigrert til USA. Han var født her og hadde fått navnet Jan. Ingen andre barn på hans alder hette Jan, så han hadde blitt ertet gjennom hele oppveksten. Med glimt i øyet fortalte han at han ble nødt til å slå fra seg for å overleve, og mente derfor at han hadde sloss mer enn Mike Tysen i sin tid. Til tross for dette hadde han valgt å kalle sønnen sin for Nils. Jeg måtte le og kommenterte at det nok ikke er mange amerikanere som heter Nils heller.

Da han begynte å snakke om lutfisk, ba jeg ham komme inn for å se et fotografi av en fiskehjell som henger i stua vår. Jeg forklarte ham hva en fiskehjell er, at den brukes til å henge opp torsk til tørking og at lutfisk lages av tørrfisk. Jeg fortalte også hvor stor betydning eksport av torsk har hatt og fortsatt har for norsk økonomi. Deretter sa jeg til ham: “Som du vet, har Amerika sitt slagord på alle dollarsedlene, In God We Trust”. Han nikket bekreftende og ventet på poenget mitt. Jeg fortsatte; “Dette bildet, tatt av en norsk fotograf, heter In Cod We Trust”. Dette førte til høylytt latter.

Ett av fem bilder i serien “In Cod We Trust”, av Clas Kristensen.

Jeg er glad han tok humoren, for ikke alle gjør det. Gudstroa står så sterkt her at noen nok synes tittelen er upassende, uten at de sier det høyt. Jeg tolker overbærende smil dithen. Likevel fortsetter jeg å fortelle om dette fotografiet til alle som er innom. Det faller seg naturlig i og med at de fleste blir stående å beundre det.

I det Jan og min nabo takket for seg og gikk bortover korridoren, snudde han seg mot meg og ropte; “May the cod be with you”.

God helg til dere alle!

One thought on “May the cod be with you!

Stengt for kommentarer.

Stengt for kommentarer.