Den siste mandagen i mai er offisiell helligdag i USA. Denne dagen minnes amerikanerne sine soldater som har kjempet for landets frihet og falt i kamp. Dagen markeres med at det flagges på halv stang, det arrangeres parader i de store byene med militært personell og medlemmer av veteranorganisasjoner, og ved at folk legger ned blomster på kirkegårder og ved minnesmerker. I tillegg er det vanlig å bære en rød valmue på jakkeslaget.

Opprinnelsen til Memorial Day går tilbake til borgerkrigens slutt våren 1865. Krigen hadde krevd flere menneskeliv enn noen annen konflikt i Amerikas historie. Det store antallet døde soldater førte til at det ble behov for å etablere nasjonale kirkegårder for å gi soldatene en grav. Kort tid etter borgerkrigens slutt begynte nylig frigitte slaver å pynte gravene med blomster og lese opp bønner for å hedre de falne soldatene. Dette utviklet seg til tradisjon blant befolkningen og gjentok seg hver vår i årene som kom. I 1968 ble det bestemt at den siste mandagen i mai skulle være offisiell Memorial Day og den ble erklært som føderal helligdag. I dag benyttes Memorial Day til å hedre alt amerikansk militærpersonell som har falt i de krigene Amerika hadde vært involvert i, slik som 1. og 2. Verdenskrig, Vietnamkrigen, Koreakrigen og krigene i Irak og Afghanistan.

Den røde valmuen som bæres på jakkeslaget har sin egen rørende historie. Valmuen ble et minnesymbol etter at brigadekirurg John McCrae skrev et dikt om synet som møtte ham på en herjet slagmark mellom Nord-Frankrike og Flandern under 1. verdenskrig. Brigadekirurgen, som skulle ta seg av sårede soldater, ble møtt av det som beskrives som et blodbad i et knust landskap. Mark, åker, skog og blomster var harvet opp og kastet rundt i et kaos. Midt oppi dette lå blødende soldater. Mens McCrae tok inn synet av slagmarken, oppdaget han klynger av røde valmuer (Papaver rhoeas, Flandernvalmuen) som vokste mellom trestammer og skadde kropper. Den hardføre ugressplanten hadde klort seg fast og stod i full blomst med sin blodrøde farge. Inntrykket førte til diktet som skulle bli et av de mest kjente kunstverkene som dukket opp etter krigen og er brukt i utallige minneseremonier.

“In Flanders Fields” by John McCrae

In Flanders fields the poppies blow
Between the crosses, row on row,
That mark our place; and in the sky
The larks, still bravely singing, fly
Scarce heard amid the guns below.

We are the Dead. Short days ago
We lived, felt dawn, saw sunset glow,
Loved and were loved, and now we lie
In Flanders fields.

Take up our quarrel with the foe:
To you from failing hands we throw
The torch; be yours to hold it high.
If ye break faith with us who die
We shall not sleep, though poppies grow
In Flanders fields.

Riktig god pinsehelg til dere alle!