Denne uka reiste jeg til min hjemby Vadsø for å overraske min mor på hennes 85-årsdag. Hun trodde ikke sine egne øyne da jeg stod på trappa klokken 08.15 om morgenen med kofferten i hånda. Jeg hadde avtalt med mine søsken at vi skulle lage en god middag til henne senere på dagen, men morgenstunden fikk jeg alene med henne. Vi fikk en fin samtale rundt det å fylle 85 år og fortsatt være i stand til å bo hjemme og ta seg av hus og hage. I tillegg fikk jeg noen refleksjoner rundt det å leve så langt nord og gleden ved å høste av det beste naturen har å by på.

Da jeg spurte hvordan det oppleves å fylle 85 år, svarte hun at hun fortsatt føler seg som 35 år mentalt men når hun ser seg i speilet så kan hun se at årene har gått. Til tross for noen fysiske hindringer føler hun seg sprek som kan bo hjemme og klarer å gjøre det hun liker aller best; å stelle i hagen og være med på bærturer i nærområdet.

Jeg måtte bli med ut i hagen for å se hva hun har jobbet med i sommer. Hagen står frodig og vakker som alltid på denne årstiden. Med tanke på hvor hun bor, så er ikke dette noen selvfølge. Hun legger ned mye arbeid i hagen hvert eneste år for å ha noe pent å se på og noe å glede seg over, som hun selv sier. Hun får hjelp til å klippe gresset, men bortsett fra det gjør hun alt selv. I Vadsø er det ikke som i Texas, hvor de har sprinkleranlegg som vanner hagen hver kveld. Min mor må gå rundt med vannslangen og vanne plantene manuelt og dette tar mye tid.

Etter hagevandringen gikk vi inn på kjøkkenet. På benken stod et glass med nyrørt tyttebærsyltetøy. Jeg spurte om hun hadde plukket tyttebærene selv og det hadde hun. Jeg vet at hun er lykkelig hver gang hun får seg en tur ut i marka for å se etter bær, for det er dette hun har gjort fra hun var en neve stor. Den gangen var det påkrevd og nødvendig for at familien skulle ha nok mat gjennom vinteren. I dag er det ren glede og rekreasjon. Det ligger i blodet hennes. Hun er en ekte sanker. Når høsten kommer må hun ut for å høste inn av det beste naturen her nord har å by på. Marka bugner av multer, blåbær, tyttebær og krøkebær. Hun har syltet og saftet i alle år og servert til alle som vil ha. Hennes tyttebærsyltetøy er det beste som finnes. Jeg har prøvd å lage etter hennes oppskrift, men det blir aldri like bra som når hun lager det.

Det at hun nå har rundet 85 år og fortsatt er i brukbar form, sier meg at de aktivitetene hun har drevet med gjennom årstidene, i pakt med naturen, er nøkkelen til et langt og godt liv. Det er livsglede i hver dråpe krøkebærsaft hun har drukket og hver skje med multebær hun har spist. Snømåkingen er nok mindre lystbetont, men du verden så bra det er for kroppen og helsa.

Når hun i tillegg kaster seg ut i vannet i Varangerfjorden, hvor temperaturen ligger på 12-16 grader (54-61 f.) på en god sommerdag, så er det bare å ta av seg hatten. Jeg har problemer med å vasse ut for å hjelpe henne inn på stranda igjen på grunn av kulden, mens hun har ligget der i nesten en time.

Jeg er full av beundring for det min mor fortsatt utretter og får til. Tusen takk for at jeg fikk lov til å skrive om deg, mamma. Må du få mange gode år til.

Riktig god helg til dere alle!