På midten av 1800-tallet kom norske nybyggere til Cranfills Gap i Texas, like ved byen Clifton, hvor de fikk kjøpt land og slo seg ned. Den norske kulturen satte sitt preg på det lille samfunnet og har blitt en del av områdets historie. Fortsatt bor der mange etterkommere av nordmenn, som bærer norske etternavn og sørger for å holde norsk kultur og tradisjoner levende. Vi hadde hørt at den gamle, norske steinkirken var verd et besøk, så på en av reisene våre la vi turen innom Cranfills Gap på jakt etter norsk historie.

Vi fant den lille kalksteinkirka, som på folkemunne blir kalt “The Rock Church”, ved landeveien. Over døren kunne vi lese; “St. Olaf Kirke, 30st May 1886”. Dette er en Luthersk kirke som ble designet og bygd av de tre norske brødre Mickelson. Døren var åpen og vi gikk inn.

Jeg ble slått av hvor enkel men likevel vakker kirken er både innvendig og utvendig. Den er godt vedlikeholdt og rommer alt du forventer av en kirke. Ved siden av alterringen i front, står en diger vedovn som fungerer som varmekilde på kalde dager. På galleriet står et gammelt pumpeorgel med piper, som fortsatt er i bruk. Selv om kirken ikke har innlagt vann og strøm, brukes den fortsatt ved spesielle anledninger som feiring av jul og påske, samt bryllup, barnedåp og gravferder.

Jeg prøvde å se for meg hvem disse norske nybyggerne var, som hadde reist så langt hjemmefra for å skaffe seg et nytt og annerledes liv eller bare for å prøve lykken. Historien forteller at det var den norske pioneren Cleng Peerson som på 1820-tallet tok med seg de første nordmennene over Atlanterhavet og fant eksistensgrunnlag for dem i ulike deler av Amerika. Noen ble boende i nord, mens Cling Peerson med en del andre endte opp i “norse-området” ved Cranfills Gap.

Det står i dag en gammel tømmerkoie ved Clifton historiske museum, som ble satt opp av nybygger Joseph Olson i 1866. Han og hans kone Anna Karina forlot Norge i mai 1858. Med seg på turen hadde de fire barn i alderen 1-8 år. Etter syv uker på havet, kom de til Quebec i Canada. Derfra reiste de til Cranfills Gap hvor de fikk bo på et rom hos en ungkar, under forutsetning av at Anna Karina lagde mat til ham og vasket klærne hans. Familien ble boende på dette rommet i syv år, til Joseph fikk kjøpt 647 mål land. På eiendommen bygde Joseph en tømmerkoie på 19 m2, som var familiens første bolig. I 1872 kunne familien flytte inn i et nytt og større steinhus, mens tømmerkoia ble stående på gården. I 1985 ble den tatt ned, rekonstruert og flyttet til museet.

På kirkegården kunne vi finne mange gravstøtter med norske navn. Noen av navnene har blitt amerikaniserte for blant annet å gjøre dem enklere å uttale. Et eksempel er Knutsson som har blitt til Canuteson. Vi fant også en minnestein over de 17 første nybyggerne.

Nordmennene som reiste den gangen var modige som la ut på en så lang og usikker ferd. Kontakten med familien i hjemlandet ble via brev og mange fikk aldri se hverandre igjen. Det er heldigvis annerledes i dag.

Takk for at du leser bloggen min! Riktig god helg!