Jeg hadde et viktig ærend i Tromsø og måtte ta turen tilbake dit. Dere skjønner, jeg har blitt bestemor for første gang og da måtte jeg til Tromsø for å ønske det lille barnet velkommen i familien. Det var godt å komme hjem og holde ham i armene mine. Han var akkurat så nydelig som jeg hadde forestilt meg og han luktet så søtt og deilig som bare babyer gjør. Det ble tid til mye kos med baby og familie. I tillegg fikk jeg gleden av å treffe gode venner og kollegaer. Det gjorde godt å få ha de gode samtalene med dem alle igjen.

Vinteren var kommet til Tromsø for fullt, noe som er uvanlig i midten av oktober. Jeg hadde heldigvis vært forutseende og satt igjen vintertøy i huset vårt, noe jeg fikk god bruk for.

Det var godt å være tilbake i Tromsø, samtidig var det rart. Jeg ble veldig klar over at jeg ikke bor der lengre. Jeg var gjest i eget hus og det var ingen jobb som ventet på meg. Jeg kunne fylle dagene med det jeg hadde lyst til og det var uvant.

Mens jeg var i Tromsø fikk jeg gleden av å bidra til snømåking og stabling av ved i tillegg til å gå turer i byen og i nærområdet.

Jeg fikk snust inn den kalde, friske luften med duft av salt sjø og vinter. Jeg fikk tatt inn synet av den vakre naturen med fjell og fjære, snøtunge trær og de vakreste farger av rosa, blått og gult på himmelen.

Mens jeg gikk gjennom gatene i byen inntok jeg turistblikket, noe som endte med at jeg stod i kø sammen med andre turister for å ta bilder av det vi som innbyggere til vanlig haster forbi. Jeg hadde så lyst til å vise frem litt av det Tromsø har å by på med tanke på mine lesere som ikke har vært der.

Tiden i Tromsø gikk fort. Det var trist å reise fra alle, men det var også godt å komme tilbake til Texas og hjem til min kjære. Livet kommer vel til å bli slik fremover, en blanding av savn og glede. Jeg trøster meg med at sønnene mine, svigerdatteren og barnebarnet har det bra og tar vare på hverandre, og at jeg snart kommer til å se dem og mine venner igjen.