Jeg har behov for å kommentere restaurantkulturen her i Texas. Den er helt ulik det vi opplever både i Norge og lengre sør i Europa. Nå kan ikke Norge sammenlignes med hverken Italia eller Hellas, men i Norge er det atskillig mer fasjonabelt enn det vi opplever i Texas.

Her om kvelden var vi innom en bistro som kaller seg elegant, og reklamerer med hjemmelagde retter inspirert av gode kokker. Den lille restauranten skilte seg ut fra mange andre i vårt område med at det var dekket opp med hvite duker, vinglass og bestikk. Over høyttaleranlegget ble det spilt rolig og dempet musikk, noe som til en forveksling gjorde det mulig å holde en samtale rundt bordet med normalt stemmevolum. Dette ga en god atmosfære og satte stemningen for besøket vårt. Da den franske servitøren kom til bordet vårt, tenkte jeg at denne kvelden vil bli bra. Og det ble den, helt til kelnerne snudde det til et kaotisk stress.

Det som skjedde var at tre av oss ved bordet hadde spist ferdig, mens den fjerde fortsatt satt og spiste. Uten forvarsel begynte en av servitørene å rydde av bordet. I sin iver etter å få tak i tallerkener og bestikk, lente han seg over den som fortsatt spiste. Plutselig var den franske stemningen borte og vi var tilbake til amerikansk restaurantkultur.

Jeg begynte å reflektere over hva som er god service og høflighet på restaurantene, og kom opp med et svar som handler om hva gjestene ønsker og ber om. Sør i Europa er middagsmåltidet et samlingspunkt for familiene og de har god tid når de setter seg til bords. Små og store hendelser blir diskutert mens rettene nytes. I Norge har man tatt mer og mer etter de sydeuropeiske spiseskikkene. Når vi inviterer venner hjem oss, blir vi gjerne sittende rundt bordet hele kvelden med mat og gode samtaler. Ingen stresser med å rydde bordet. Maten får stå så lenge noen fortsatt forsyner seg.

I Texas er det annerledes. Mange spiser lunsj og middag på restauranter og da blir gjerne tidsbruken et mål for hva som er god service. Det skal ikke brukes unødvendig lang tid på restauranten. Det skal gå kjapt fra bestilling av mat og til den leveres på bordet. Når måltidet er over skal man slippe å vente på regninga, da dette ansees som unyttig tidsbruk. Effektivitet blir verdsatt høyt og da går nødvendigvis tempoet opp hos de ansatte, som kun er ute etter å gjøre gjestene fornøyde.

Sånn er vi altså forskjellig i de ulike kulturene. Kelneren ryddet ikke av bordet for å irritere oss, men gikk “all in” for å yte god service. Neste gang skal jeg be pent om at de venter med å rydde bordet til alle er ferdig, så sistemann skal slippe å sette maten i halsen eller få en kelner på fanget mens han fullfører måltidet.

Riktig god helg!