På 5. forsøket kom jeg meg til Tromsø. Jeg er i lykkerus etter å ha vært avskjært fra omverden siden 13. mars. I denne perioden skulle jeg ha feiret påske på hytta i Finnmark, deltatt i barnedåp og feiret master-avslutning for yngste sønn. Alt dette har jeg og min mann mistet på grunn av covid-19 utbruddet i verden. Det har vært spesielt og utfordrende å være så langt borte fra familien når pandemien rammet.

Tallene på covid-19 smittede i Texas har de siste ukene økt dramatisk etter gradvis gjenåpning av samfunnet. På bakgrunn av dette gikk det ut meldinger om at innbyggere i Texas ikke vil slippe inn i andre delstater i frykt for smittefaren. I tillegg gikk det rykter om at amerikanske statsborgere skulle nektes å reise til Europa. Jeg vet ikke hvor ryktene kom fra og hvilke myndigheter som eventuelt skulle stoppe folk fra å reise, men det virket som om at ting begynte å stramme seg til og jeg fryktet at reisen min igjen stod i fare. På grunn av dette og fare for smitte på reisen, var jeg temmelig nervøs da jeg ankom Dallas-Fort Worth flyplass utstyrt med ansiktsmaske og håndsprit.

Jeg var på reise i ett og et halv døgn. Det var påbudt med ansiktsmaske på flyplassene og ombord i flyene. Både på Dallas-Fort Worth og Frankfurt flyplasser var det stadige påminninger over høyttaleranlegget om å bruke munnbind og holde sosial avstand. Før vi landet i Frankfurt ble det delt ut skriv fra Tyske myndigheter om hvordan en skal opptre i landet og hvilke regler som gjelder. Da jeg kom til Gardermoen var det slutt på all informasjon. Jeg måtte spørre en ansatt om det var påbudt med ansiktsmaske på flyplassen, og fikk bekreftet at det var det. Det rare var at nesten ingen nordmenn brukte maske. Jeg oppfattet også at folk kom nærmere inn på meg her enn det som praktiseres i hverdagen i Texas, hvor de prøver å holde to meters avstand.

Etter min oppfatning var det markante forskjeller på informasjon og folks atferd når jeg kom til Norge. Det kunne virke som om at Norge hadde lempet på kravene. Det synes jeg er synd, for vi har fortsatt viruset i omløp i Norge og det er stor økning i antall smittede på verdensbasis. På flyet til Tromsø hadde alle maske og det var bra, for flyet var temmelig fullt.

Jeg gikk av flyet i Tromsø i ren lykkerus, selv om jeg var sliten og strikken bak ørene hadde begynt å gnage for alvor. Returen i september er det noe usikkerhet rundt, men den tid, den sorg, tenker jeg. I mellomtiden nyter jeg lyse sommernetter og måkeskrik. Litt varmere klær er påkrevd, men hva gjør vel det? Det er lett å kle på seg. Jeg skal nyte tiden med familie og venner, gå turer til sjøen, trekke inn duftene og nyte lyden av bølger og skvulpende vann.

Riktig god helg til nordmenn og god feiring av 4. juli til amerikanere!