Ja, du leste rett. Jeg har vært på skytetrening.

Det er ikke mange av dere som vet at jeg var medlem i en pistolklubb i Tromsø på midten av 80-tallet. Jeg var kun noen få ganger der for å skyte på blink, så det er bare så vidt jeg husker det selv. Men det er sant, jeg var medlem. Så fikk vi altså en invitasjon her i Texas om å bli med på en bane for å skyte. Vi takket ja til tilbudet og ble med.

På tur til skytebanen fikk vi instruksjoner om reglene de har på baneområdet og hva som var viktig å tenke på i forhold til hvordan en skal oppføre seg og hvordan å behandle våpenet. Jeg skjønte at det ikke var noen luftpistol vi skulle skyte med og kjente at nervene begynte å melde seg. Jeg ble redd for at jeg skulle komme til å gjøre en klønete feil eller forårsake en ulykke. Fantasien tok meg og jeg så for meg at jeg skulle stå alene ved en bane og ha fullstendig ansvar for våpenet. Jeg ble svett i panna og tørr i munnen og tenkte; hva er det du har gitt deg ut på nå?

Da vi kom frem, så jeg at banen lå i vakre skogkledte omgivelser. Været var nydelig og det var passe varmt for utendørsaktiviteter. Vi registrerte oss, betalte, satte på oss hørselvern og gikk til en ledig bås for pistolskyting. Opp av veska kom en Glock-22 caliber.40 . En sånn har jeg bare sett på film. Jeg ble spurt om jeg ville være først. Det var jo bare å hoppe i det, så da var jeg først ut.

Vår venn ga meg grundig instruksjon om våpenet. Han viste meg hvordan jeg skulle holde det, hvordan å sikte på blinken, hvordan å trykke av og hvordan jeg skulle legge våpenet fra meg. Jeg fikk beskjed å være forberedt på rekylen når skuddet gikk og at jeg ikke under noen omstendigheter måtte miste våpenet eller snu meg med våpenet i hendene slik at det kom til å peke mot mennesker.

Når jeg var klar, laddet han pistolen med en kule og overleverte våpenet forsiktig til meg. Jeg tok i mot, sjekket at grepet med begge hendene var godt, siktet og skjøt. Jeg aner ikke om jeg treff blinken. Jeg var bare glad for at jeg klarte å holde våpenet uten å miste det, for jeg opplevde rekylen som kraftig.

Jeg fikk mange forsøk med pistolen og etterhvert ladet han med flere kuler. Vår venn forlot meg aldri. Han stod sammen med meg hele tiden og når varselet om å legge ned våpnene gikk, var det han som sørget for å tømme magasinet og legge våpenet slik at inspektørene enkelt kunne se at magasinet var tomt. Da kunne vi gå frem og sjekke blinkene våre for å se om vi hadde mange treff. Jeg hadde noen treff og det var visst ikke dårlig til å være første gang.

Det neste jeg ble spurt om var om jeg var klar for å skyte med rifle, en AR-15. Jeg var ikke sikker på om jeg ville prøve det, så jeg sa først at jeg kunne bli med bort for å se. På denne banen skulle vi sitte på en stol mens rifla skulle hvile mot en kloss og mot skulderen. Avstanden til blinken var veldig mye lengre her, så vi kunne bare se blinken detaljert gjennom siktet. Jeg fant ut at når jeg først var kommet hit, så måtte jeg jo prøve rifla også. Jeg fikk samme gode opplæring med dette våpenet som med pistolen og det viste seg at det var mye lettere å treffe blink med rifla, for den lå så stødig. Jeg gjorde det veldig bra med rifla. Bare se selv.

Dette var virkelig gøy og jeg har lyst til å skyte igjen. Tusen takk til vår venn som tok oss med på dette.

Nå tror dere kanskje at jeg har tenkt å skaffe meg våpen fordi jeg bor i Texas. Men det skal jeg ikke. Dette er kun en sportsaktivitet og jeg kan forsikre dere om at jeg ikke kommer til å kjøpe meg et våpen som jeg skal ha i veska eller i BHen. Jeg klarer meg veldig godt uten.