Jeg har aldri før vært så nervøs for en reise som jeg var denne gangen. Jeg hadde lest meg opp på koronareglene til Tyskland og Norge, men jeg følte meg likevel ikke trygg. Jeg var redd for at det skulle komme regelendringer i siste liten som i verste fall kunne stoppe hele reisa. Da en ansatt ved innsjekk på Dallas-Fort Worth flyplass spurte om jeg kunne vise til negativ covid-19-test, trodde jeg hjertet skulle stoppe. Den første tanken som fløy gjennom hodet mitt var om jeg hadde oversett et krav til transittpassasjerer i Tyskland. Jeg hadde ikke tatt test og skulle ikke trenge det når jeg hadde vaksinepass. Jeg begynte å forklare, men så kom en kollega av henne inn og sa at alt var i orden. Jeg kunne puste lettet ut.

For å gjøre en lang reise kort, så er dette første gang på halvannet år at jeg kunne reise uten problemer av noe slag. Jeg hadde litt lite tid til å komme gjennom immigrasjonen i Tyskland, men jeg rakk akkurat flyet videre til Gardermoen. Bortsett fra dette, gikk reisa som planlagt. På Gardermoen gikk alt som en drøm. Det var ingen kø i grensekontrollen og jeg ble ønsket velkommen til Norge. Det var med stor lettelse jeg gikk for å hente ut bagasjen. Jeg hadde beregnet god tid før neste avgang, så jeg trengte ikke stresse. Endelig kunne jeg senke skuldrene.

Nå er jeg på plass i Tromsø. Jeg er glad for at jeg har med varme klær, for høsten er i anmarsj. Noe av det første som står på planen, etter å ha møtt familien, er å gjøre min borgerplikt. Det er stortingsvalg i Norge denne høsten, og jeg skal dra på Rådhuset for å avgi min stemme. Etter dette skal jeg treffe venner og gå på de planlagte turene mine. Gjett om jeg gleder meg.

Riktig god helg!