Satellittfrue er fortsatt i Tromsø og venter på avklaring rundt visum til USA. I mellomtiden ser jeg tydelige tegn på at vinteren nærmer seg. Snøen kryper stadig lengre ned langs fjellsidene, temperaturene synker og løvet har gulnet. I kofferten har jeg stort sett sommerklær, så det er mulig jeg må ut å handle.

Vi har allerede hatt flere høststormer i Tromsø, noe som gjør meg urolig. Jeg er ikke redd for at huset skal blåse ned, men jeg frykter at noen av de 60 år gamle trærne på tomta ikke vil tåle en storm til. Vi har bestilt inn et firma som skal felle noen av dem, av frykt for at de kan komme til å falle ukontrollert over ende og gjøre stor skade.

I dag kom tre menn med hjelm og motorsag for å ta ned trærne. Da den gamle grana, som mine sønners oldemor plantet tidlig på 1950-tallet, gikk i bakken, kjente jeg på en sorg. Det var trist å se den ligge der. Den var faktisk helt frisk også, i motsetning til de gamle bjørkene som var hul innvendig og neppe hadde tålt en vinter til.

Det finnes mange argumenter for for å fjerne høye trær. Det blir mer lys på tomta og naboene får bedre utsikt. Baksiden av dette er at vi mister småfuglene som brukte trærne som landingsplass og bygde reder i fuglekassene som hang der. Innsektene som holdt til i grana må nå finne andre steder å slå seg ned.

Ikke alle reflekterer over dette, men for meg ble det en sorg. Jeg har matet fuglene og gledet meg over å se alle de ulike artene som har kommet hit for å spise. Nå vil det ta tid før jeg får dem tilbake. Men jeg skal få dem tilbake. Jeg kommer til å plante nye trær og sette ut matere og fuglekasser, til glede for meg selv og småfuglene.

Ha en riktig god helg!