Nå tror dere kanskje at jeg skal prøve meg som musikkanmelder og anmelde de 33 låtene The Eagles spilte på konserten i Dallas, men det skal jeg overhodet ikke begi meg utpå. Jeg har tenkt å gi dere en stemningsrapport fra tribunen. Jeg har stor glede av å observere mennesker i ulike settinger og på ulike arenaer. Siden jeg var jentunge har jeg, uten å tenke over det, fått med meg mye av det som skjer i kulissene. Her får dere noe av det jeg observerte under konserten.

På raden foran meg satt en dame i slutten av 60-årene. Før konserten startet rigget hun mobiltelefonen sin for direktesending på Youtube. Vi fikk beskjed om at filming ikke var lov i det vi gikk inn i hallen, men det brydde ikke hun seg om. Jeg tenkte at hun bare skulle spille den første sangen og deretter nyte konserten. Men der tok jeg feil. Hun filmet med stødig arm i tre timer og tjue minutter, uten å vise tegn til overbelastning eller ubehag. Over skjermen hennes strømmet det på med hjerter og likes. Navnene på de som fulgte streamingen boblet opp. Det var da jeg begynte å lure; hvordan i all verden klarer hun å sitte slik over så lang tid uten å få halvsidig lammelse, kramper eller betennelse fra skuldra og ned? Jeg konkluderte med at hun hadde gjort dette før og antakelig var “profesjonell”.

Ved siden av henne satt en dame på rundt 60 år. Hun var mer interessert i å chatte med sine venner enn å følge med på konserten. Hun delte ett og annet bilde av The Eagles på messenger og dette fikk hun mange tilbakemeldinger på, noe som holdt henne travel. Hun måtte jo selvsagt svare. Mens det øverige publikum reiste seg for å synge med eller applaudere, satt hun og chattet.

Ved siden av meg satt en tenåringsgutt. Han var på konsert med sin mor og far. Under konserten satt han stort sett og spilte spill på mobilen sin. Ved enkelte låter, som hadde litt mer fres over seg, hoppet han opp fra stolen for å ta filmsnutter som han delte med venner på snap. Han fikk mange tilbakemeldinger og dermed var han sysselsatt en stund. Det er mulig det ble litt mange ballader for hans smak og at han rett og slett kjedet seg.

Tidlig i konserten fanget ørene mine opp en vakker mannsstemme som sang med på alle låtene. Jeg snudde meg, og der satt en mann som kunne være i 20-årene. Han hadde full kontroll på alle tekstene. Jeg lot meg imponere. Størsteparten av publikum var på vår alder eller eldre, så satt det altså en ung mann der og kunne alle tekstene til The Eagles. Han var ikke engang “påtenkt” da The Eagles var store på 70-tallet.

Så hadde vi en dame i 60-årene, tre rader nedenfor oss, som virkelig stjal oppmerksomheten. Hun var usedvanlig aktiv. Hun danset vilt til alle låtene, til og med de som var helt rolige. Hun kastet det lange håret sitt rundt seg og vred kroppen i alle mulige vendinger på det lille frimerket av en plass hun hadde til å danse på. Da hun begynte å vifte med armene høyt hevet over hodet, fikk hun overbalanse og holdt på å stupe fremover. Hun ville havnet i fanget på de som satt på raden foran. Hennes mann reddet hele situasjonen ved å gripe fatt i henne og få henne til å sette seg. Hun satt kun kort tid, før hun var oppe og danset igjen. Hun viste stor musikkglede med hele seg, noe jeg vil tro var til irritasjon for de som satt nærmest og fikk sperret utsikten til scenen.

På venstre side hadde jeg min mann. Han var engasjert og sang med. Siden han har vokst opp med låtene til The Eagles, kan han teksten på de fleste av dem. Midt under konserten bøyde han seg fram og sang følgende strofe i øret mitt; “You can`t hide your lyin eyes”. Jeg snudde meg mot ham og da så det ut til at han mente det, dog med et glimt i øyet. Jeg begynte å le og tenkte; “Hm, lyin eyes… er jeg så lett å lese?” Han spurte hva jeg lo av og det svarte jeg selvsagt ikke på, men tenkte for meg selv at vi har vel alle våre små hemmeligheter.

Til slutt har vi Satellittfrue som satt og fulgte med på alt som skjedde utenfor scenen. Dere lurer kanskje på om jeg fikk med meg selve konserten. Det gjorde jeg. Jeg fikk med meg hele konserten, både det som skjedde på scenen og tribunen. Jeg sang med på balladene og hadde han ved siden av meg som stadig sang meg i øret. Det var en stor opplevelse og god stemning. Logistikken under arrangementet var veldig god, og det beste med det hele var at vi forlot konserten uten piping i ørene, noe vi vanligvis får etter konserter i Norge.

En riktig god og musikkfylt helg ønskes dere alle!