Denne uka var det Stortingsvalg i Norge. Jeg og min mann måtte forhåndsstemme fordi vi ikke har adresse i Norge. Han sendte inn sin stemme via posten, mens jeg gikk på Rådhuset i Tromsø. Jeg hadde fulgt med på valgkampen fra Texas og bestemte meg tidlig for hvem som skulle få min stemme. Jeg var spent på resultatet og fulgte med på valgsendingene utover kvelden. Min opplevelse av Presidentvalget i USA for ett år siden førte til at jeg gjorde meg noen tanker om forskjellene mellom Norge og USA når det kommer til valg og valgkamp.

For det første så går valgkampene i Norge ganske fredelig for seg. Det kan bli hett i partilederdebatter som sendes på direktesendt TV, men dette går som regel på sak og ikke på person. For det andre så vises det respekt og raushet overfor hverandre når de ser hvilken vei det går resultatmessig, i motsetning til det vi så i USA i fjor. Den norske Statsministeren var tidlig ute med å gratulere motparten med seieren, mens motparten takket Statsministeren for å ha gjort en bunnsolid jobb i åtteårsperioden og gjennom pandemien. Vi kunne se at partilederne var emosjonelt berørte, men det var rolig, verdig og herlig fritt for anklager.

To parti gjorde det overraskende dårlig på valgdagen og kom ikke over sperregransa på 4%. Det ene partiet sier om seg selv at de har “ambisiøs klimapolitikk, revolusjonerende naturpolitikk og fokus på livskvalitet i byer og tettsteder”. Partilederne har, slik jeg ser det, fremstått som dommedagsprofeter i klimasaken og skremt unge kvinner slik at enkelte har vurdert å sterilisere seg da verden angivelig er i ferd med å gå under. I tillegg påfører de folk skam for alt fra å spise kjøtt til å reise med fly. Dette partiet viser ingen gylden middelvei eller vilje til en gradvis overgang. De vil stanse alt som er klimafiendtlig umiddelbart og har ikke kommet opp med gode økonomiske alternativer for å drifte samfunnet videre på en forsvarlig måte. Slik jeg kjenner nordmenn så er veldig mange opptatt av klima og miljø, men de lar seg ikke nødvendigvis rive med når det krisemaksimeres. Mange leser forskningsrapporter selv og gjør seg opp egne meninger. Når det i tillegg finnes andre klimavennlige parti å stemme på, så velger man kanskje et parti som er mindre ekstremt enn dette. Høylytte, militante opprop ser ikke ut til å være det som vekker nordmenn.

Det andre partiet er et kristendemokratisk sentrumsparti som setter menneskeverd, nestekjærlighet og trosfrihet høyt. Partiet har også en klimavennlig profil. Det som i forkant av valget “rammet” dette partiet, var at media avdekket at partilederen har jukset for å slippe å betale skatt av egen bolig i perioden som stortingspolitiker (2009-2021). Han har hatt adresse på gutterommet hjemme hos sine foreldre i en alder av 36 år, samtidig som han er familiefar med kone og to barn. Alle skjønner at dette handler om juks, hvor man prøver å lure systemet for egen vinning. Nordmenn forventer mer av kristenfolket og ser ikke gjennom fingrene med slik atferd. Dette straffer seg ved neste korsvei når stemmene skal legges i urnene.

Årets valg har tydelig vist hvordan nordmenn sier ifra ved bruk av stemmeretten. Vi stormer ikke Stortinget når vi er uenig med politikerne, men bruker de demokratiske prosessene vi har til rådighet på en fredelig måte. Dette er en styrke for landet vårt og noe vi skal være stolt av.

Riktig god helg!