Vi bestemte oss for å ta toget opp til Pikes Peak når vi allerede var i Colorado Springs i forbindelse med Space Symposium 2023. Vi hadde lite tid å gjøre dette på, så vi var enige om at en spasertur eller klatring opp var helt uaktuelt. Tog var kjappest og ville ta totalt tre timer. Min mann har vært i Colorado Springs flere ganger, men har aldri hatt tid til å beskue fjellet på nært hold. Nå fant vi endelig en åpning for å gjøre dette.

Allerede da vi landet på flyplassen i Colorado Springs, (1839 meter over havet), bemerket noen av oss at det var tynn luft å puste i. Jeg merket ingen ting og skjønte ikke hva de snakket om. Jeg følte at alt var normalt, til og med da vi jobbet oss svette for å rigge standen på messa. Pipa fikk derimot en annen lyd da toget tok oss opp det bratte fjellet til 4302 meter over havet.

Det gikk i sakte fart. Vi skulle ha mulighet til å nyte utsikten og få med oss dyr og planteliv på turen opp. Vi fikk se bartrær, fjellgeiter, lyng og tundra. I skyggeområdene lå det snø. På 3985 meter passerte vi The Devils Playground, eller Djevelens lekeplass. Dette er en undertopp av Pikes Peak og det sies at Djevelen leker seg her når lynet danser og svinger seg rundt fjelltoppen.

Toget stanset øverst på Pikes Peak og alle passasjerer måtte ut. Det hadde nettopp snødd, så vi måtte delvis tråkke oss gjennom snødekte stier. Vi fikk beskjed om å gå rolig på grunn av den tynne luften. Jeg var godt kledt og hadde på meg tykk kåpe, skinnhansker og skjerf, men kjente likevel vinden og kulden bore seg gjennom klærne. Min mann hadde på seg en tynn dressjakke og flere av de andre i følget vårt hadde kun genser. I -8 grader celsius og vind ønsket vi bare å komme oss inn i varmen igjen, og satte automatisk opp farten.

Med lange, raske skritt gikk vi fra det ene utkikkspunktet til det neste. Utsikten var fantastisk. Alt vi så var land og fjell. Det var kun en liten innsjø som speilet seg mot himmelen og dannet en intens blå farge. Jeg begynte å kjenne på en gradvis svimmelhet mens vi prøvde å nyte den flotte utsikten. Jeg ble ustødig og måtte gjentatte ganger ta tak i armen til min mann for å gjenvinne balansen. Da vi endelig kom innendørs og skulle ned trappa til suvenirbutikken, måtte jeg klamre meg fast i gelenderet for ikke å falle. Etter å ha forsert trappa fant vi et bord å sitte ved. Alle hadde samme opplevelse, svimmel, ustø og hodepine. Kanskje ikke rart flere turister hadde lagt seg på en plattform under trappa i påvente av at toget skulle ta dem ned igjen.

Svimmelheten kommer av at partialtrykket med oksygen i luften ligger på 60 prosent på toppen av Pikes Peak, sammenlignet med lufta vi har nede ved kysten. Dette innebærer blant annet at vann koker ved 86 grader celius på toppen av fjellet og ved 100 grader nede ved kysten. De som ikke er vant til å oppholde seg i høyden vil kjenne symptomer og kan i verste fall få høydesyke. I etterkant av turen fikk vi vite at viagra ville motvirket høydesyken for den får opp blodtrykket. Vel, jeg hadde neppe tatt viagra selv om jeg hadde hatt denne kunnskapen på forhånd.

Pikes Peak er den høyeste toppen i den sørlige fronten av fjellkjeden Rocky Mountains. Hvert år arrangeres Pikes Peak International Hill Climb, som er et bakkeløp for biler og motorsykler. For Europa var dette et ukjent bakkeløp frem til 1984, hvor den første europeeren deltok. Dette var ingen ringere enn Tanaværingen og rallycrosseren Martin Scanche. Han kjørte en Ford Escort Mk3 4×4. Dessverre tok han ingen rekorder i dette løpet, da han var uheldig og fikk en punktering. Bakkeløpet handler om å bruke kortest mulig tid opp den bratte og svingete veien til toppen. Etter å ha vært der, skjønner jeg godt at det er førstemann opp og ikke ned. Jeg antar at førstemann ned med uredde galninger ville forårsaket stygge ulykker, for der finnes ingen rekkverk langs veien.

Riktig god helg til dere alle!