I dag er det ett år siden verden stengte ned og skapte usikkerhet rundt tilværelsen vår. Ingen visste hvordan pandemien ville slå ut og dermed var det tryggest å isolere seg. Det hele var skremmende og for oss var det vanskelig å bo så langt hjemmefra. Nå, ett år senere, er spredningen i Norge verre enn noen sinne og flere samfunn stenger ned. Storbyer i Europa gjør det samme som Norge, de stenger ned for å få kontroll på smittespredningen. I sterk kontrast til dette åpnet Texas denne uka opp igjen. Guvernøren synes vi har vært flinke lenge nok og vil redde stumpene til bedriftene. Restaurantene får igjen fylle opp alle bordene og menneskene får bevege seg fritt. Nå er det opp til bedriftene å opprettholde videre bruk av ansiktsmaske og minne om to meters avstand.

Folk burde juble og danse i gatene, for dette må vel bety at pandemien er over i Texas? Så langt har vi ikke sett den store feiringen. Eller jo, på sosiale medier er det noen som uttrykker lykke over å kunne kaste maska og det oppfordres til boikott av bedrifter som opprettholder påbudet. Andre er mer bekymret og mener vi ikke er klar for å gå tilbake til det som før var normal hverdag.

Tallene i Texas går riktig vei. Det blir stadig færre smittede og det settes tusenvis av vaksiner hver eneste dag. Likevel kan vi ikke si at faren er over. Det er kanskje nå vi må være ekstra påpasselige. Media melder om mennesker som gjør seg vanskelige når de blir bedt om å overholde bedriftenes maskepåbud. Ansatte har blitt kalt de verste ting og har fått objekter kastet etter seg. Politiet kan sørge for ro og orden, men så vidt jeg har forstått kan de ikke pålegge noen å bruke ansiktsmaske etter at påbudet ble opphevet.

For oss betyr dette kun en ting; at vi må ta ansvar for egen helse og sikkerhet ved fortsatt å bruke ansiktsmaske, holde to meters avstand og sørge for god håndhygiene. Dette er det ingen som kan nekte oss. Heldigvis er de fleste menneskene rundt oss fornuftige og tar hensyn til hverandre. Vi har vært ute blant folk og det har gått helt fint. Nå som vaksinene rulles ut for fullt, må vi håpe og tro at antallet smittede fortsetter å gå ned.

Jeg er bekymret for Norge og dere der hjemme. Vaksineringen går i sneglefart på grunn av dårlig tilgang på vaksiner, og i mellomtiden øker smitten. De jeg kjenner er flinke og tar ansvar, men jeg skjønner at det begynner å røyne på. Ett år er lenge med hjemmekontor og digital sosialisering. Det kan bli i overkant mye for den enkelte. Mitt ønske for Norge er at tilgangen på vaksiner må bli bedre, slik at vi kan se en gradvis gjenåpning av samfunnet også der.

En god og helsebringende helg ønskes dere alle!