Denne uka har jeg lagt meg tidligere og tidligere. Jeg har blitt så kveldstrøtt at jeg går til sengs klokken ni om kvelden, kun en time etter at barnebarnet har lagt seg. Jeg kan huske at jeg hadde det likedan da mine egne barn var små.

Saken er den at jeg står tidlig opp for å gjøre lillegutt klar for å dra i barnehagen. Det blir tid til både kos og samtaler på et nivå som bare er mulig med en to-åring. Det er virkelig underholdende og jeg tar meg i å le mye. Når vi kommer ut og han er godt plassert i trilla, sørger han for å få trimmet meg. Standard utsagn er «Bestemor, kjøre fort», og da er det bare å legge på sprang. Til og med i oppoverbakken rett før vi er fremme i barnehagen.

Morgenstunden med ham er gull og jeg ville ikke vært den foruten, men en av konsekvensene er at jeg ikke klarer å skrive ferdig bloggen til riktig tid fredag kveld og må ta i bruk lørdag morgen. Dere får bare ha meg unnskyldt, men jeg er ikke lei meg. Å investere i tid med barn gir så uendelig mye igjen. Når han kommer løpende mot meg med åpne armer for å gi meg en klem, er jeg i himmelen. Å vinne et barns kjærlighet kommer ikke gratis. Det må investeres og jeg er så heldig som får lov til det. 

Nå skal jeg sende bursdagshilsen til min mann, som må feire alene i Texas fordi jeg er i Tromsø. Det er egentlig litt trist, men noen ganger blir det sånn. Må dere alle ha en riktig god helg!