Skrekk og gru. Vi ble kasta frem og tilbake i rykk og napp. Plutselig forsvant bakken under oss og vi befant oss i fritt svev. Vi ble trykket ned i stolen og løftet opp fra stolen. Vi hang opp ned mens vi raste avgårde i en sinnsyk fart. Vi klamret oss fast så godt vi kunne, spente alt av muskler mens tarmer og innvoller ble kastet frem og tilbake. Jeg hylte og folk hylte. Kroppen pumpet ut adrenalin mens jeg holdt øynene lukket og hørte meg selv rope; “Ikke mer, ikke mer”. Plutselig var det over. Setebeltene løsnet og jeg gjorde et forsøk på å ta tilbake kontrollen over egen kropp. Jeg sjanglet ut lettere kvalm og småsvimmel. Sammen med gjestene våre ramlet vi ned på den første ledige benken vi fant. Der ble vi sittende for å roe ned, puste på og snakke oss gjennom opplevelsen.

Det var gjestene våre som ønsket en tur i fornøyelsesparken, og som gode verter ble vi selvsagt med. Solen skinte fra skyfri himmel og temperaturene ville ligge på 35 grader celcius i løpet av dagen. Vi smurte oss inn med solkrem før vi dro. Sesongen for Six Flags Over Texas var på hell, så vi håpet at de fleste hadde lekt fra seg slik at vi kunne slippe de lange køene. Og slik ble det. Det var varmt og lite folk, så vi kunne gå rett inn på alle banene. Jeg kjenner min begrensning, så jeg jeg holdt meg unna karuseller som får det til å gå rundt i hode og mage.

På grunn av varmen, fant vi ut at det kunne være smart å bli med på en båt som skulle ta oss gjennom noen kanaler. Vannet ville gjøre det svalt og avkjølende. Litt duskregn i håret og på klærne ville uansett tørke fort, trodde vi. Båten hadde ikke seilt mange meter før spruten fra en kraftig vannslange traff meg og min mann midt i kalotten (hodet) og gjorde oss søkkvåte fra håret og ned. Vi satt tydeligvis på feil side, for de andre ombord fikk bare litt duskregn på seg. Vi lot som om alt var bra mens vi seilte videre. Mot slutten, før det hele var over, fikk vi nok en grundig vannskylling som førte til at det dryppet av oss i det vi forlot båten. Mens vi så ut som drukna katter, kunne de fleste andre ombord forlate med noen vannflekker her og der. Vi fant et sted i solen for å tørke opp, men det skulle vise seg at norske sommerklær tar lang tid å tørke. Vi kunne ikke bli sittende der resten av dagen, så vi bestemte oss for å gå videre med vått tøy.

Etter nye runder med berg og dal baner, samt noe mat og drikke, fant våre gjester ut at de skulle avslutte med en diger gyngende og roterende sak. Siden jeg ikke går opp i sånne kvalmende ting, ble jeg igjen på bakken. Jeg fikk tatt fine bilder mens hylene fra deltakerne runget over området. Vel, avslutningen gikk som det kanskje måtte gå. Den ene av våre gjester ble uvel og kjempet for å unngå å spy mens de var i lufta. Da de endelig slapp løs fra setene, la vår gjest på sprang til et egnet sted hvor det ikke var fullt av tilskuere. Etter dette var alle godt forsynte og vi startet hjemreisen.

Dette var en flott park med spennende opplevelser for både små og store. For de som liker heftige baner med tarmslyng på kjøpet, kan denne parken varmt anbefales. Vi som plutselig har blitt voksne, sitter igjen med en følelse av at det vi syntes var gøy da vi var unge kanskje har blitt mer skremmende enn gøy i voksen alder. Det er heller ikke sikkert at kroppene våre hadde godt av alle rystelsene vi utsatte dem for. Vi har uansett prøvd og gjennomført. Om andre gjester som besøker oss ønsker å bruke en dag i fornøyelsesesparken, så bidrar jeg gjerne med skyss, men jeg kommer ikke til å delta.

Må hver og en av dere ha en riktig god helg!