Har du tenkt gjennom hvordan du ønsker å dø dersom du fikk mulighet til å velge? Mange av oss snakker ikke om døden. Vi skyver temaet frem i tid og håper på det beste når tiden nærmer seg. Kanskje stoler vi på at helsevesenet ordner ut for oss slik at avslutningen på livet blir fredelig og god. Dette siste har jeg sluttet å tro på.

Når vi kommer til verden får vi all den hjelp vi trenger. Det står et helt team klar for å ivareta mor og barn under og etter fødselen. Dersom babyen trenger starthjelp vil godt kvalifisert personell bistå. Slik er det i hvertfall i den vestlige verden. Når vi kommer til den andre enden av livet, hvor det skal avsluttes, begynner det hele å bli komplisert.

Dersom du får en alvorlig diagnose som du kommer til å dø av og som vil medføre store smerter, så blir du informert om at helsevesenet i Norge er gode på smertelindring. De vil gi deg all den medisinen du måtte trenge for å slippe smertene og du har derfor ikke noe å frykte. Dette er en sannhet med modifikasjoner. Det de ikke forteller deg er at mulige bivirkninger av smertelindringen vil kunne gi stor grad av angst, uro og hallusinasjoner. Dette kan føre til at dine siste dager ikke blir slik du og dine nærmeste hadde sett for dere.

I Norge er det noen som velger å løse dette ved å reise til Sveits for å få assistert hjelp til å dø. Andre velger å avslutte livet selv, før de blir for syke. I Europa er det fire land som tillater assistert dødshjelp, mens det i USA er syv delstater som tillater dette. I Norge gir de akkurat nok smertelindring og angstdempende medikamenter til at du ikke dør av det, men det er ikke sikkert du slipper angsten, uroen og hallusinasjonene likevel. I verste fall risikerer du å oppleve et sant helvete før det hele er over, mens din nærmeste familie sitter igjen med traumene.

Dersom informasjonen som ligger på nettet stemmer, er det ingen politiske partier i Norge per i dag som jobber for å legalisere aktiv dødshjelp. Det har vært stille rundt temaet i mange år, og kanskje er man fornøyd med det da det er kontroversielt og handler om både verdisyn, juridiske problemstillinger, politikk, lege-etikk, verdighet og hjelp til å leve gjennom de siste dagene. Organisasjonen Menneskeverd jobber mot aktiv dødshjelp og mener at de syke må få bedre medisinsk hjelp mot slutten av livet. Det er jeg helt enig i, men jeg tror ikke det kommer noen endringer før temaet kommer opp på bordet igjen.

Personlig er jeg ikke redd for døden. Den er en naturlig del av livet, og det eneste vi vet når vi fødes er at vi en dag skal dø. Likevel blir jeg betenkt når jeg ser hvilken kamp enkelte må gjennom før livet er slutt. Kanskje er det ikke de fysiske smertene vi skal frykte. Kanskje er det større grunn til å frykte “krigen” som kan komme til å utspille seg i ens eget hode på grunn av bivirkningene. Den som får deg til å tigge om hjelp til å dø.

Jeg har sett døden på nært hold og jeg har fått historier som jeg aldri vil glemme. Noen dør fredelig mens andre kjemper en voldsom kamp. Jeg har sett nok til at jeg vet hvordan jeg ikke vil ha det når det er min tur. Jeg håper temaet kommer på bordet igjen og at ansvarlige myndigheter bistår med å finne gode løsninger for oss, enten ved hjelp av bedre medisinsk lindring eller ved reell valgfrihet ved livsreisens slutt.

Riktig god helg til dere alle og kommenter gjerne!