Det var så fint her, selv om det meste ble stengt ned 13. mars på grunn av Covid-19. I leilighetskomplekset stengte de av vårt felles kontorområde, treningsrom og aktivitetssenter, men de to bassengområdene var fortsatt åpne. Jeg nøt formiddagene ved bassenget med soling, bok og vanngymnastikk. Jeg var kommet i god form og ville fortsette med treningen, bare nå i bassenget.

Jeg hadde bassenget for meg selv. En og annen gikk forbi og lurte på hvordan jeg klarte å bade i det kalde vannet. De kjente med hånden, ristet på hodet og gikk videre. Det var ikke kaldt, rundt 18 grader (64,4 f). Helt perfekt å trene i. Når mine venner spurte hvordan jeg klarte det, så måtte jeg fortelle dem at jeg lærte å svømme i Varangerfjorden. Da snakker vi kaldt, virkelig kaldt.

Så ble noen med utsikt mot bassenget sur og ringte politiet. Det var en nydelig søndag med 32 grader i luften (89,6 f). Jeg hadde vært ved bassenget i tre timer og hadde trent to ganger. Jeg var i ferd med å forlate da to av våre venner kom og slo seg ned på solsenger i nærheten. Jeg snakket litt med dem før jeg gikk. Det var da alt skjedde. Politiet kom og ba dem pent om å forlate området da det ikke var lov til å oppholde seg ved fellesarealene. De pakket sammen og forlot.

Dette ble tema i vennegjengen. De andre hadde skjønt av tidligere e-poster fra administrasjonen at det egentlig ikke var lov å oppholde seg i bassengområdet, men tok sjansen siden jeg hadde skrytt av å være der. Jeg trodde det var lov siden det var åpent. De begynte å kalle meg for trøbbelmaker, og sa det var typisk at de som var der for første gang ble tatt når det egentlig var jeg som hadde startet det hele. For å være helt ærlig, så hadde jeg ikke skjønt innholdet i e-posten fullt ut. Det er enkelte engelske ord som blir noe byråkratiske for meg, og når jeg dropper å slå de opp så kan det få konsekvenser.

Det ble en del humor av dette, men historien slutter ikke der. Neste dag stengte administrasjonen begge bassengområdene på ubestemt tid med kjetting og lås. En felles avstraffelse for beboerne for at “noen” (les meg) hadde vært ulydig. Da ble jeg sur, skikkelig sur. Nydelig vær og ingen sole- eller bademuligheter.

Jeg håper bassengene mine åpner opp 18. mai. Det er signaler om det, men de har ikke gitt noen løfter. Så jeg venter i spenning og håper på gode nyheter.

Jeg skriver ikke dette for å få sympati. Det er mer for at dere skal få innblikk i hva Satellittfrue styrer med om dagene som hjemmearbeider. All min synpati går til dere som bor i nord-Norge og som sitter inne på grunn av snøstorm i mai måned. Tromsø har i skrivende stund over 1 meter snø på flat mark og det har ikke sluttet å snø. Det er tungt å vente på en vår som aldri kommer.

Til slutt vil jeg benytte anledningen til å ønske alle nordmenn en flott 17. mai, selv om feiringen blir annerledes i år. Våre arrangementer her er avlyst, men vi to skal feire likevel. Hurra og gratulerer med dagen!