Vi bor midt i bibelbeltet i USA og det la vi tidlig merke til da vi flyttet hit. Det første som slo oss, var alle kirkene vi kjørte forbi. De finnes over alt, men er ikke nødvendigvis utformet slik vi kjenner dem fra Norge. Et kors på bygningen kan være det som forteller oss om et samlingssted for trosfeller. Etterhvert begynte vi å legge merke til religiøse skilt og tekster i offentlig rom og til sist merket vi det i hverdagstalen til de menneskene vi har blitt kjent med.

Sørstatene i USA er kjent som The Bible Belt (bibelbeltet). Dette er kallenavn for regioner der sosialkonservativ evangelisk protestantisme spiller en sterk rolle samfunnsmessig og politisk, og hvor generell kirkedeltakelse er høyere enn i nasjonen for øvrig. I Dallas er den høyeste andelen trossamfunn evangelisk protestantiske og katolske.

I hverdagen merker vi at religion preger samfunnet på en annen måte enn vi er vant med fra Norge. Det er mer uttalt. Folk bruker fraser i daglig tale og vi ser det på skilt og logoer. Ikke minst merker vi det på måten vi blir ønsket en god dag av våre venner her vi bor. Vi kan for eksempel få en melding hvor det står: “Nyt denne vakre dagen som Gud har gitt oss!”.

Til påske fikk vi et sjokoladekors med ønske om Guds velsignelse og en god påske. Påsken i Norge er jo en kristen høytid, men vi uttrykker det ikke i religiøse termer oss imellom. De fleste vet hvorfor vi feirer påske, men vi snakker ikke om det. Det er kirken som har den rollen og som minner oss om påskens budskap. Her i Dallas får vi altså en hyggelig hilsen med et sjokoladekors, til minne om påskebudskapet. Jeg tror ikke vi kommer til å spise det. Det skal liksom ikke spises.

På veggen i en restaurant hang et skilt med ord tatt fra en tekst i Galaterbrevet i bibelen. Bildet under viser hvordan det så ut.

I en park hvor vi gikk tur, kunne jeg ikke unngå å legge merke til at det var tekster på benkene som stod langs stien. Da jeg gikk bort for å lese på dem, så jeg at de alle inneholdt religiøse budskap og at hver benk var en minnebenk for et menneske som har gått bort.

Vi var innom House of Blues i Dallas, som inneholder både en restaurant, scener og en liten butikk hvor de selger klær og effekter. På ett av handlenettene som var til salgs stod det: “Not today, Satan!”. Jeg ble stående å undre meg over innholdet i teksten. Jeg har aldri sett en slik tekst på noe i Norge og tenkte at de som går rundt med et slikt handlenett må være noen som virkelig vil flagge sin tro.

Like i nærheten av den lille butikken hadde noen mennesker stilt seg opp for å ta et gruppebilde. Før fotografen knipset bildet ville han få alle til å smile og sa: “Say Jeeesus”. Jeg og min mann så på hverandre og begynte å le. Det er mulig dette brukes i noen kristne miljøer i Norge også, men vi har aldri vært bort i det før.

Vi har fått spørsmål om hvordan dette med tro utøves i Norge. Vi har fortalt vår opplevelse av det og at man særlig i nord anser tro som veldig personlig, noe man ikke nødvendigvis snakker høyt om. Vi har også fortalt at kirkens plass i samfunnet fortsatt står sterkt og er samlingssted ved markering av høytider, glede og sorg.

Selv om kristendommen står sterkt her i Dallasområdet og mange er åpen om sin tro, så har vi fått beskjed om at det er to tema vi ikke bør diskutere med folk, religion og politikk. De diskuterer ikke religiøs eller politisk overbevisning med hverandre, og de prøver ikke å overbevise noen til å skifte ståsted. Når vi treffes til sosiale sammenkomster, er det møtet mellom mennesker som står i fokus. Vi blir respektert for dem vi er, uansett bakgrunn. Og det er herlig befriende.

Riktig god helg!